"Så dette er mitt land" sa Anna, og tok handa mi. Det stod en buss rett attmed der flyet landa, og en man som skreik på meg. Jeg så bort på han "ISAC?!? Kom før alle fansene kommer." Oki tenkte jeg å tok Anna med meg bort til den gale mannen.
Anna's pov:
"Kåre Frank?" Sa jeg å så på han."Anna?!?" Jeg kjente handa til Isac stramme seg om mi. "Sett dåke inn.." Sa Kåre og opna døra. "Hvem er han?" Hviske Isac inn i øret mitt. "Sier det hjemme" jeg så fram på han og gehkte på alle tingene han hadde gjort mot oss.
Mamma hadde slått opp med pappa for ett år siden og hadde nå funnet seg en ny kjæreste. Hans namn var Kåre Frank. Han var snill det første halvåret. Men etter det begynte han å slå på meg å mamma og de to brødrene mine. Vi gruet oss til å komme hjem. Jeg hadde alltid store blåmerker på armene, og når jeg var på skolen gikk jeg aldri i T-shorte, men på handballbanen var det vanskeli og skjule det. Folk spurte hva det var og jeg svarte bare med at det var fødselsmerker. Men etter hvert så flyttet Kåre Frank ut og mamma flyttet inn til pappa igjen og det er der vi bor nå.
Bilen stoppet å vi gikk ut. Jeg snudde meg mot Kåre Frank en siste gang. Han nistirret på oss før vi gikk rundt et hjørne og han ikke kunne se oss lengre. "Hei Isac" sa mamma og gidde han ein klem det samme gjorde pappa.
Hjemme...
"Hei Marcus" ropte jeg inn til Marcus som var på rommet "Hei.." Fikk jeg et døvt svar tilbake. "Hvor er Martinus?" Ropte jeg opp til han. "Hos Ava..." Sa han mere mumlete. "Isac er her" sa jeg og tok kofferten min og begynte å dra den opp trappen.
Martinus elsket å synge og gjorde det 24/7 og han snakket hele tiden om at noen kanskje kunne melde han å Marcus på MGPjr eller noe. Og blablabla...
Isac og jeg gikk inn i den trange gangen inn til rommet mitt. Jeg hadde det støtte rommet i hele huset, og det rommet var ikke så stort..."Anna!" Ropte mamma fra nede. "Hæ?" Ropte jeg tilbake. "Ta med deg Isac og kom ned her litt." Ropte han. Typisk det første vi får når vi kommer hjem er kjeft, med en gang. Jeg så på Isac som smilte. Vi tuslet ned trappen og gikk inn i den lille stuen. "Hva er det?" Isac satte seg ned i sofaen. "Eehhhh... Vi skal flytte til Finland, i nabohuset til Isac." WHAT?!?!😱😱😍 jeg hoppet opp å klemte Isac, mamma og pappa. "Ja, men hva med Martinus og Marcus da?" Sa jeg å smilte så det holdt. "De skal selfølgeli flytte de og da." Sa pappa å ledde. "Ja, men The...."jeg klarte ikke å si mer før det kom et kik og tok meg og jeg hoppet opp på Isac.
"Når skal vi flytte da?" Spurte jeg å så på mamma. "Om 5dager" jeg har sagt til Leif at du slutter på handball, han sa at de skulle i serien som mange finske lag er i så da kan det være at dere skal spille mot hverandre. Og klassen din sa du hade til for 2uker siden.
Meg å Isac stakk opp på rommet mitt igjen og satte oss i senga. "Tusen takk for at jeg kan flytte ut frå dette hullet av et hus." Isac tok handa mi å ledde. Han gikk bort til døra å låste sakte. Før han satt seg attmed meg. "Gleder meg til å henge med deg 24/7" sa han før han lente seg mot meg å de myke lippene hans var fort på mine. Han skubbet meg bakover uten å bryte kysset. Etter litt la han armene rundt meg å klådde i håret mitt. "No må me ordna detta rommet" sa jeg før eg kysset han raskt. Han lagte furteleppe, "ja men jeg vil koooose" han holdt hendene mine inni hans. "Kom så ordner me først så seinare kanskje" sa jeg og drog han opp fra sengen.
Dagen etter:
"Anna Anna Anna Anna Anna" Isac lå med ansiktet rett over meg. "Hø?" Mumla jeg og så på han før jeg kysset han raskt. "Nei, jeg skulle vekke deg" "ja, jeg er våken nå..." Sa jeg å satte meg opp."kom her da" sa jeg å satte meg opp inntil veggen. Isac kravlet som en liten unge bort til meg. "Elsker deg Anna" hvisket han før lippene hans var på mine. "Deg og" hvisket jeg innimellom kyssene.
YOU ARE READING
All of these feelings inside
FanfictionAnna Larson er 15 år fra Norge. Foreldra hennes er skilt så hun har en mor i Norge og en far I Finland. Så hun bor for det meste hjemme hos moren. Der hun spiller handball og går på skole. Drømmen hennes er å bli så god at hun kan komme på landslage...