All of these feelings inside

Del. 22

"Er fire av dissek farligt?sa han" og tok frem pillen han hadde hatt i handa. "Og så viste han meg denne" legen studerte nøye pillen. "Dette er en sv....vent litt" sa han å gikk inn på et rom til mangen andre leger. Jeg visste ikke hvor Isac var og det pirret veldig. Alt dette var min skyld, jeg skulle ha bare brutt meg inn på badet. Legen kom gående mot meg igjen. "Ja.." sa jeg forventningsfull. Legen så ned i gulvet. "Du får svar snart, bare ring familien hans, og be de komme!" Han gikk forbi meg og jeg rev mobilen opp av lomma. "Piiiip piiiip piiip hallo Anna, hva er det?" Sa en enda så lenge rolig Linda. " kom på sykehuset nå, ta med deg Fredi! " omtrent ropte jeg inn i mobilen. "Hva har skjedd, Anna?" Hun var forsatt rolig." Bare kom!" Sa jeg og kjente tårene presse på. Jeg la på og stappa den i lomma. Isac bodde bare ca. 2/3 min fra sykehuset så det tok rask tid. Jeg begynte og springe imot parkeringsplassen.
***
Det var kaldt ute. Jeg hadde nettopp sprunget, så jeg var varm fra det. Der kom de, Linda og Fredi i forsetet. Linda kom ut av bilen kjapt og jeg sprang mot henne. Og hang meg rundt halsen hennes. Jeg begynte å hylgrine og Linda holdt godt rundt meg. Fredi kom bort til oss, "hva er det som skjer?" Spurte han. "Isac!" Ropte jeg å dro de med meg til der legen sa jeg skulle få beskjed om de medisinene. Legen stod der og han hadde sikkert suttet der lenge, noe jeg egt driter i. "Anna, disse medisinene er livsfarlige med overdose. Det er sånn bi bruker i sprøyter her, da bruker vi 0,3 g, og Isac har 14g i seg."Linda så på meg." Hva har skjedd med gutten min?" Linda så stresset på legen. "Han kommer til å dø" sa legen med dyp stemme. Linda så på han i det han sa det.  "HVA VAR DET DU SA?!" Ropte hun med gråte stemme og tårer i øynene. Jeg hadde heller ikke fått vite det så jeg gikk helt sjokk. Linda satt på gulvet og HYL gren. Fredi prøvde desperat og trøste henne. Isac skal dø, Isac skal dø, Isac skal dø. Var det eneste som gikk gjennom hodet mitt, jeg så ned på Linda og Fredi, begge gråt. Jeg klarte ikke styre følelsene mine, jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre eller hvordan jeg skulle reagere. Bena mine bare stod der, planta til bakken. "Jeg skal se han!" Ropte jeg til legen som stod på siden av Linda og Fredi. "Det går nok ikk....." begynte han før jeg avbrøt han. "JEG SKAL SE HAM!" Ropte jeg og gikk bort til han. "Hvor er Isac!" Sa jeg til han. " vil du ha litt vann, jenta mi?" Spurte han og så på meg. "Jeg SKAL se ham!!" Sa jeg i det jeg gikk helt tett med han. "Ja.." sa han å snudde seg og gikk mot et rom. Linda og Fredi kom gående bak oss. "Her er han altså" sa legen og åpnet en dør. Der lå han, hvit i ansiktet, med en dyne over han. "Isac?" Sa jeg å gikk bort til han. Han var så fredful der han lå, det var uvant å se han slik. Den gutten som alltid får meg i bedre humør, alltid får meg til å smile og han som er hele livet mitt ligger der å er halv død. Det synest jeg er sykt urettferdig. Det burde vert meg, det var jeg som ikke stoppa han. Linda fikk helt breakdown så de måtte kjøre hjem.
"Kan jeg sove her?" Spurte jeg legen som var utenfor. Tror ikke han turte å si nei til meg etter den episoden i gangen.😂så jeg fikk liv til det. Klokka var 12 på kvelden så jeg hadde ikke fått meg hjem uansett. Jeg lå meg i senga attmed Isac, det føltes helt fantastisk og ligge med han. Kroppen hans lå helt stille å var helt kald og han pustet fort og tungt.
***