All of these feelings inside

Del.26

Senga hans var tom, jeg hadde ryddet rommet hans til han kom. Idag var dagen, Isac skulle hjem. Energien min var heilt i taket. Jeg kunne ikke vente, Isac kunne komme inn døra hvert øyeblikk. Det tok alt for lang tid... han var så treg. "Hola!" Ropte en kjent stemme fra nede. "ISAC!" Ropte jeg og sprang ned trappa, det er så vidt det går, men jeg kommer levende ned. Der står han høy og kjekk. Følelsene mine klarte ikke styre seg. De gikk vegg i mellom. Han stod der foran meg, jeg hoppet opp på han og kysset han Lenge. DETTE hadde jeg savnet! Å være i armene til gutten min. Det var bare noe som skurret, Lasse. Jeg hadde det bak i hodet hele tiden. Forferdeligt. Lasse var Isac sin beste og næreste venn, og være utro mot Isac ned han var fælt.
    Armene til Isac var varme og gode, ikke slik han var for noen dager siden. Han kysset meg sakte, deligt. Beina mine traff gulvet og han tok handa mi. "Hvor er de andre?" Spurte Isac og så på meg. "De skulle hente en kake til deg" svarte jeg og blunket til han. "Lat som om at du ikke vet noe" la jeg på. "That's why I love u" sa han med en søt engelsk. Jeg smilte og dro han med inn på rommet hans. "Wohhho" sa han å slengte seg i senga. "Ja, siden jeg har flyttet inn er sminken min her." Sa jeg å tok bort en kost som lå på nattbordet hans. "Anna?" Isac setter seg opp i senga, retter handa mot kroken der det ligger en kondom. Hodet mitt ser mot der han peker. Shit. Jeg klemte og fjerne den. Og på toppen av alt, den var brukt.
"Isac, jeg tror det er vår" sa jeg fnisete. Smilet til Isac ble større. "Jeg trodde det hadde vert noen her" sa han å ledde. Jeg ledde nervøst sammen med han. Stressa for at han skulle få vite det. Jeg var verdens verste person. Han så på meg (😏) før han dei meg ned attmed han. "Isac!" Skrek jeg lekent da han dro meg. Jeg så langt og lengre enn langt inni øynene hans. De øynene jeg var så forelsket i.
Isac sin sterke kropp lå på siden av meg. Han pustet tungt. "Diiiiinnnggg" sa det nedenfra. Det ringte på døra. "Moi!" Ropte Lasse inn. "Moi, oletko yksin? " spurte han og du kunne høre at han tok av seg skoene. Jeg skjønte ikke et kvekk av hva det var han spurte om. "Anna er her" svarte han å lå seg i senga. Hjertet mitt dunket 10 ganger i sekundet. Lasse kom inn og satte seg i stolen Isac hadde i en krok. Han stirret på meg og smilte. "Hva er det Lasse?" Spurte Isac og satt seg opp. "Nei det er ingenting" svarte han og tok opp mobilen fra den lille lomma. Det samme gjorde Isac. Jeg lå i senga vår, Isac var pakka rundt meg. Lasse stirret igjen. Jeg så på han."Jeg stikker" sa han og så på oss. "Nei ikke stikk" sa Isac og reiste seg opp. "Jeg stikker for og hente litt mat til oss, så blir du" sa Isac og gikk ut av rommet. Det var meg og Lasse igjen. "Anna, du er jævlig god i senga" hvisket han til meg. Jeg kjenne rødfargen spre seg i hele ansiktet. "Du Lasse hør her" sier jeg rolig og tar hendene hans. "Vi to er ikke en ting. Det vi gjorde når Isac ikke var her er bare et minne, vi skal ikke bygge mer på det. Vi er venner ikke fuck-friends. Og uansett hvor dumt er det ikke for Isac at kjæresten og bestevennen sin har drevet på. Lasse dette er helt dødt og det er ikke noe mellom oss, vi er berre gode venner, der setter vi punktum. Jeg skal si til Isac at vi har hatt oss, og jeg skal ikke lyve til han på noen måte. Vi skal få fikset opp i dette. Det kommer til å være litt dritt i noen uker. Kanskje måner, men det kommer til og ordne seg." Lasse ser på meg. "Det er kanskje det beste" han smiler og reiser seg opp for å gi meg en klem. "Når skal du si det?" Spørte han å satte seg ned i stolen igjen. "Nå" sier jeg før Isac komme styrtende inn døra med litt chips og favoritten min SJOKOLADE! "Du Isac, sett deg ned her litt" sier jeg å ser på han. Stemningen er dyp. "Hva er det?" Han bøyer seg ned for å kysse meg. "Sett deg gutten min" sier jeg å ser strengt på han. "Jeg og Lasse har noe og si" begynner jeg. Smilet til Isac er forsatt der. "Vi har hatt det" sier jeg å ser på han. Hendene hans er i mine. Det blir stille, Isac ser fort bort på Lasse. Blikket mitt er skamfullt på gulvet. "Anna?" Spør Lasse og ser på meg. "Jeg ve....vet dette ikke er noe du vil vite nå, men jeg klarte ikke holde på det lengre." Stemma mi er gråtkvalt. Isac ser på meg. Helt stille. "Isac si noe da!" Sier jeg og ser på han, det er litt tårer i øynene mine. " Isac jeg var skikkelig deprimert du hadde liksom gått fra meg, jeg forventet å se deg igjen. Du var ikke der lengre. Så kom Lasse som en engel og fikk meg til å føle meg bra igjen. Han hjalp meg noe sinnsykt. Hadde det ikke vært for han hadde jeg ikke vært i live nå, jeg hadde selvmordsplaner." Sier jeg å ser på Isac. Han ser opp på meg. Tårer i øyene hans. "Lasse, takk" sier han å ser opp på han. Lasse reiser seg opp å kommer mot oss. "Du skal ikke takke meg, du skal være sur. Få dritten ut. Vêr forbanna!" Sier han og står foran han. Isac nikker nei. "Lasse du reddet livet til Anna"  jeg kan ikke bli sur på deg. Isac snur seg mot meg, tar handa opp og slenger den mot meg...