2. Galopp Steg I Solnedgangen

7

Vi satt på brygga. Jeg, Iben og Joakim. Vi spiste en is. Det var fantastisk og tenke på hvor morsomt vi har hatt det og kommer til og ha det. Men jeg kan fortsatt ikke slutte og tenke over hvem han er forelsket i. Det skjedde jo i går men Sondre er på fotball kamp. "Hva gjorde dere to i går da?" Spurte jeg. "Vi så en film. Hva med deg og Sondre?" Spurte Iben tilbake. "Ærlig talt vet jeg ikke helt" sa jeg bare og tidde.

"Altså Sondre har hatt en del kjærester men ALLE har såret han på en eller annen måte. I fjor tok han endelig seg sammen og spurte den jenta han likte. De ble sammen men hun brukte han bare formog få ex-en sin tilbake. Han ble såret og har ikke siden snakket om en jente helt til..." Sa Joakim og stoppet. Jeg frøs, mente han meg?? Jeg så granskende på han.

"Ja nok snakk om det, dra til stallen nå?" Spurte jeg. Iben nikket. Jeg gikk inn på badet der jeg hadde heste bagen min og skiftet til rideklær. Ride klærne bestod av en svart bukse, en blå og lyse rosa (stripet) genser og lange marine blå sokker. Jeg vred om på dør nøkkelen og åpnet døra men brå stoppet da jeg så hva som ventet meg på utsiden. Adrian og søsteren til Joakim som heter Amalie sto der i gangen og klina. Hva Faan?! Jeg kjente en tåre presse på. Hva driver han med? Jeg trodde han likte meg. Jeg stormet forbi og kjempet mot tårene. Jeg svelget all tristhet og fokuserte på at vi snart skulle til stallen. Jeg viser INGEN svak hestene mine. Sånn er det bare.

Vi gikk ut i gjæret og hentet spirit og Rosalie. Virket som om hestene var glade for og se oss. Spirit trippet sprekt ved siden av meg der vi gikk mot stallen. Jeg bremset han og resten av meterne gikk han sakte ved siden av meg.

"Sale opp ute?" Spurte Iben og gliste. Jeg nikket kort. Stallen hadde en egen oppsamlingsplass ute. Vi satte fast hestene og Iben gikk for og hente pusse sakene deres mens jeg ble igjen for og passe på hestene. I dag skulle vi ri en tur ned til vannet.

"Klar?" Spurte jeg Iben som satt og stirret på en mørkebrun hoppe oppe fra hesteryggen på Rosalie. Hun flyttet blikket mot meg og spirit og nikket langsomt. Vi ga skjenkler og reisen begynte. Vi gikk langs en lang grus veg til enden av den så gikk vi over på en skogs veg. Altså en veg som turister går på. Vi fattet trav.

En høy lyd skar gjennom luften. Lyden av en hest. En hest som naturlig vis hadde full panikk. Spirit brå stoppet og så seg urolig rundt. Vinden ulte rundt oss og før jeg rakk og blunke kom en svart stor ponni susende. Foten blødde men det virket som om han ikke brydde seg. Han galopperte rett forbi oss og vidre ned mot vegen. Jeg snudde meg og så at han skiftet retning mot oss Igen. Hva har denne rare og gale ponnien tenkt på nå? Han eller hun suste rett forbi Igen men denne gangen ned gjennom skogen. Jeg kjente hjertet langt oppi halsen. Hva skal vi gjøre nå?

Uten og en gang høre med Iben fisket jeg opp mobilen og ringte etter Laila. Hun tok den med en gang. "Hei det er Nina" sa hun. "Hei, du vi har funnet en skadet og løs svart ponni i skogen som løper som en vill. Hva skal vi gjøre" sa jeg og skalv av redsel. "Jeg kommer med en gang.