2. Galopp Steg I Solnedgangen

8

"Iben og Nora til mitt kontor nå!" Lød det over høyttalerne på stallen. Jeg og Iben nærmest slapp det vi hadde i hendene og smatt inn døra til Laila's kontor.

"Hvem eier ponnien, hvorfor var den alene i skogen, hvordan går det med såret og vil han kla..." Var så langt jeg rakk og komme før Laila avbrøt meg.

"Dere gjorde virkelig det rette med og ringe og si ifra! Jeg er så stolt av dere.
Vi ringte til politiet og de fant ut at denne ponnien heter Secret Of Lord. Han kalles Lord og er en stor fell ponni/ dales ponni. En kategori 1. 5 år og ble kjøpt av ett inridnings senter i fjor av en dame som har vist seg og ha torturert ponnier og hester med bra stamtavle eller som har vunnet mye. Hun har også stjålet mange hester så politiet har satt henne i fengsel. Og det er på grunn av dere." Sa Laila og smilte ett tørt smil. Vi nikket.

"Nå skal dere høre, politiet gav meg disse to og ba meg om og gi dem til dere. Dette er for innsats og mot for i dag og også fordi dere hjalp dem og finne denne damen som skulle ha sittet i fengsel for 3 år siden men de fant henne ikke. Åpne de." Sa hun og rakte oss en komforlutt hver. Jeg åpnet min med en gang. Det var ett ark der det sto hva vi hadde gjort og hvor mye penger premien var på. 2500kr fikk vi BARE for dette? Jeg gliste ved tanken på hva jeg skulle kjøpe med disse pengene.

Jeg og Iben reiste oss og hadde tenkt til og gå men Laila stoppet oss. "Dere må jo få en premie fra meg også. Dere skal få ett grime sett hver hvis dere vil. Jeg skal gå og hente det dere kan velge mellom." Sa hun og forsvant. Jeg smilte til Iben og hun tilbake. Jeg følte meg utrolig heldig nå.
•
Jeg og Iben satt helt bakerst i bussen på veg hjem til hytta. Jeg satt med den svarte grima og det svarte leietauet i hånden mens Iben satt med den rosa grima si. Konvolutten hadde jeg lagt i jakke lomma. Jeg gruet meg til og komme tilbake til huset siden det Adrian gjorde. Det føltes så u-ekte ut liksom som om det var en drøm.

Bussen stoppet og vi gikk av for og begynne den passe lange gå turen fra buss-holder plassen til hytta. Mens vi gikk snakket vi om alt mellom himmel og jord. Vi lo og tøyset helt til....Iben nevnte Ronja. Shit jeg har ikke snakket med værken mamma eller jenta som har ansvaret for Ronja. Jeg kjente panikken strømme til i kroppen.