Hvem er jeg?

3.) kysset

Kira pov.

"Pliss Liam stopp da!" Skrek jeg etter han idet jeg kom ut i gangen "samira kan du ikke bare la meg være!" Svarte han og gikk videre, jeg løp alt jeg kunne og plutselig fløy jeg "hva? Nei!!.." Skrek jeg, jeg fløy rett igjennom take og bare opp over "Samira!?" Hørte jeg noen skrike etter meg fra bakken "hjelp meg!!" Skrek jeg på nytt, jeg så Liam komme til syne " hjelp meg Liam pliss, jeg vet ikke hvordan man flyr lenger..." Sa jeg og fløy sjanglete fram og tilbake.

Liam tok tak i begge armene mine og sa "en tanke foran den andre" mens han så meg i øya "du må tenke hvilken retning du vil fly så finner du det ut" Sa Liam og smilte til meg, jeg prøvde og øvde lenge mens Liam så på "bra!" Sa Liam og gikk nærmere meg, han så meg inn i øynene og sa "jeg har savnet deg" så tok han meg på hofta og dro meg nærmere "det var derfor jeg starta på skola for og finne ut hva som skjedde med deg, og nå vet jeg det, du falt ned og mista hukommelsen og en mor og far trodde de hadde mista jenta si, men du ligna så fælt at de trodde du var dems så de tok med deg hjem" Hvisket han "jeg har alltid følt at det er noen Som jeg hatt vært sammen med men husker ikke hva han het eller noe sånt, når jeg så deg på skole begynte jeg og tro det var deg som jeg var sammen med.." Svarte jeg han og dro han nærmere meg, det var ikke igjen noe luft mellom oss bare bryst mot bryst, uten og legge merke til det var vi nede på bakken igjen, han pressa meg inntil en vegg og sa "vi skull egentlig gifte oss" så stoppet han "... Til jeg ble drept?" Fullførte jeg setningen, han nikka kort mot meg og smilte et søt smil, hodene våres gikk nærmere og nærmer og leppene våres møttes, kysse var som og kysse en silke pute, jeg førte hånda mi til bakhodet hans og presset meg mot han.

Liam pov.

Jeg hadde ikke kysset henne på flere år, og å kunne få kysse henne nå var deilig, kysset var varmt og ømt, jeg kjente hånda hennes bak hode mitt og hvordan den pressa mot bak hode mitt, hun var desperat etter og ha meg tilbake jeg bare vet det, eller jeg tror det er jeg som er desperat til og ha henne tilbake..

Vi begynte og trekke bort fra hverandres favn, hun kasta hendene sine til tinningen og skrek, "samira?!" Prøvde jeg og si "samira!!!" Skrek jeg høyt "hjelp Liam, det gjør så vondt!!" Skrek henne tilbake, jeg fikk panikk og løfta henne opp jeg skulle fly med henne men det hadde blitt for vanskelig hun sparka og slo etter meg, og jeg vet henne ikke mener det trosalt så får henne et hypotistisk anfall som rafik kaller det..

Kira/samira pov.
Minnene til samira.

Alt begynte og riste rundt meg, alt ble slukt av mørke.

Jeg løp, ikke fort men heller ikke sakte, jeg løp meg en koffert i hånda jeg så en gutt stå lent til et kisebærtre og vente, når han så meg begynte han og gå sakte mot meg "pappa vet ikke at jeg har rømt!... Vi må kjappe oss!"sa jeg og ga han et kjapt kyss "siden han ikke vet det enda har vi mere tid!" Svarte han tilbake og tokk kofferten min og satte den ned ved siden av seg, etter det la han hendene på hoftene mine og dro meg nærmere han, han så først på øya mine også på leppene og bet seg selv i leppa, jeg hadde så lyste til og kysse han, men en stemme avbrøt oss.
"SAMIRA!!" Skrek stemmen forbanna "ja pappa?" Svarte jeg rolig og redd, en svart sikkelse kom til syne kunne ikke se hvordan han så ut eller hvem han var, bare en høy svart sikkelse kunne du se...