Hvem er jeg?

15.) krigen (3)

Rafik pov.

"Vi kan ikke legge han inn!!" Sier sykehus jenta og ser beklagende ut på meg "dette er familien til samira vis han dør så kan hu dø! Og da har vi ingen til og beskytte oss lenger!" Roper jeg til sykehus jenta med en alvorlig stemme og irritert blikk "greit! Vi skal vel ordne det!" Svarer hun tilbake og går videre med faren til samira "takk!" Roper jeg etter henne.

Samira pov.

"Der er hytta!" Roper jeg igjennom vinden, vi stiger sakte ned og jeg ser lintar kommer tilbake til oss "fikk du ordna det?" Spørr jeg lintar, han ser på meg i smiler "ja" svarer han "OK her skal mamma egentlig være men jeg ser ikke bilen hennes..." Sier jeg bekymret og ser inn noen av vinduene men ser ingenting bare svart...

Jeg lukker opp døra og ser at ting er revet over ende og klore merker på gulvet, veggene og taket "hvem enn som redda henne fikk niradaene til og bli ville!" Sier jeg og ser sjokkert rundt meg alt var ødelagt "hva gjør niradaer ville?" Spørr santer, jeg snur meg forsiktig rundt og ser hode til santer og levitar sloss om og se inn, "menneske blod.." Sier jeg nesten lydløst og blåser bort litt hår fra ansikte "vi må finne henne!" Roper jeg før jeg går ut av døra og brå stopper "hva er det samira?" Spørr levitar og ser nøye på meg "telefonen..." Sier jeg og føler meg plutselig så dum "hva er det med den?" Spørr lintar "jeg kan ringe mamma..." Sier jeg og letter blikket fra bakken og opp på dragene.

"Så hva venter du på?" Spørr lintar "jeg vet ikke" svarer jeg og tar opp telefonen og taster inn nummeret "det ringer!" Sier jeg overrasket

"Ja hallo? Hvem er dette?" Svarer mamma meg men veldig skeptisk.

"Mamma? Hvor er du?" Spørr jeg men bekymring i tonen.

"Ehh... Det vet jeg ikke vennen, hvor er du?" Blir jeg spurt en gang til.

"Jeg er ved hytta, hvem er du med?" Sier jeg rolig inn i telefonen.

"Ååå... Jeg er meg paul, og vi er på vei ut av byen! Har du sett de skapningene jeg møtte på?" Roper henne nesten inn i telefonen.

"Hvilken kant drar dere ut fra?" Spørr jeg nysjerrig og ser på klokka.

"Sør kanten! Snakkes jenta mi!" Sier henne før det piper i telefonen og har lagt på.

"Hun lå på" sier jeg og ser mot sør "vi må til den brua før de kommer seg ut!" Roper jeg og tar sats og hopper opp på levitar, "vet dere hva? Jeg leder dere ditt" sier jeg og går ned igjen "neida bli sittende!" Sier levitar og sperrer med vingen sin "vi vet veien!" Sier santer og ler som høres mere ut som et brøl "oki" sier jeg og setter meg godt til rette på ryggen til levitar før han letter og flyr mot sør.

"Der er brua!" Roper jeg igjennom vinden, "vi må sperre utgangen og inngangen" hyler lintar til oss og flyr mot utgangen og stopper alle bilene "hold dem der!" Roper jeg til han, Lintar brøler som får han til og tilkalle småe skygge drager som står som en bom og gjør sånn at ingen kommer ut eller inn "levitar du tar inngangen!" Roper jeg til han ide jeg hoper over til santer sin rygg, levitar bytter retning og flyr tilbake og stiller seg ved inn gangen og folkens ikke snakke! Tenker jeg før jeg slenger tankene ut til dragene, jeg ser mot levitar og får et nikk også ser jeg mot lintar og får et nikk der også "du fikk med deg det santer?" Spørr jeg og klapper han på halsen "jepp!" Svarer han og lager et lite brum under hånda mi du liker dette? Spørr jeg santer gjennom tankene ingen har gjort dette mot meg siden 2000 år siden så ja det var godt! Sier han tilbake og brummer mere under hånda mi.