Hvem er jeg?

17.) sannheten

Samira pov.

"Hvordan vet du det?" Sier kira storøyd  "hør her jenta mi, din mor og far trudde jeg var deg så de sluttet og tenke på deg fordi vi ligner veldig på hverandre, men saken er at vi ligner så fælt på hverandre at de fire armede beistene vil drepe deg for de trur at du er meg og...." Jeg blir av brutt av santer som brøler "her kommer dem..." Sier jeg lavt før jeg drar kira ut av bilen og roper på lintar "ta henne opp til Thomas, jeg santer og levitar tar oss av disse, men kom tilbake med en gang!" Sier jeg mens jeg fører kira bort til lintar "og kira! Hold deg godt fast hele tiden!" Roper jeg ide lintar starter og fly opp over, jeg får et kort nikk tilbake "ALLE SAMMEN! SAMLE DERE PÅ MIDTEN AV BRUA!  VI TAR OSS AV DISSE, DET DERE SKAL GJØRE ER OG IKKE BLANDE DERE MED DEM!" Roper jeg ut til alle sammen før jeg snur meg og drar frem gulldolkene mine og starter og gå mot niradaene, santer og levitar står igjen og passer på menneskene og i tilfeldig vis noen niradaer bryter igjennom meg, jeg ser frykt løs mot niradaene og får en guffen følese som går at jeg får gåse hud "kom igjen!!" Hyler jeg mot niradaene før jeg starter og løpe mot dem, jeg feller en for en til jeg hører noen skrike, det er ei dame og jeg trur det er Ellinor "Ellinor!!" Roper jeg for og sjekke om det var henne, hun reagere straks til navnet og roper tilbake "HJELP MEG!!!", "santer! Hjelp henne!!!" Roper jeg til santer ide en nirada kommer borti meg, klørne snitter opp ryggen min og blodet strømer ut, jeg skjenner det varme og klissete blodet strømer ned over ryggen min og treffer bakken.

Det siste jeg husker var at jeg snudde meg og stirra inn i øya til en nirada og stakk den ene gull kniven jeg hadde alt jeg kunne rett inn ved hjerte hans før jeg falt og hørte levitar brøle også vart alt mørkt..

Lyset blir sterkere også litt avgjere før den stuper over til og lyse drit mye i tryne mitt, jeg kjenne folk driver og sjekker meg, men jeg kjenner ikke noen skalpeller eller nåler treffe huden min så jeg ser en vei, jeg reiser meg opp uansett hvor vondt jeg hadde i ryggen eller hvor svimmel jeg var pågrunnav blodtap, jeg kan føle de skremte legene sine blikk i ryggen Iden jeg går ut døra, jeg plystrer høyt og venter på at han skal komme, der kommer han "vi må hjem Dargos! Og hente forglemmajeg dinatoren" sier jeg til Dargos mens jeg klatrer opp på han "ja samira!" Svarer han og snur seg for og fly tilbake.

"Rafik!!! Hvor satte du forglemmajeg dinatoren?!" Roper jeg ned til rafik mens jeg roter rundt på loftet "innerst i hjørnet!" Svarer han tilbake før jeg høre svak mumling, rafik driver og bygger opp huset igjen så og kommandere englearbeidere rundt er kjempe gøy for han.

Jeg er på vei ut døra med forglemmajeg dinatoren ide jeg treffer Liam i døra "samira!!" "Liam?" Sier vi nesten synkront.