Hvem er jeg?

5.) sanheten

Samira pov.

Jeg så rundt i rommet og så Liam, han så bekymra ut "hvorfor?" Sa han, hva da? tenkte jeg for meg selv men ga han et skrått blikk "jeg hadde aldri forlatt deg for og dø!!" Skrek han gråtende "jeg... Jeg.., Unnskyld" var det jeg fikk mens jeg så på han og gråt selv "kan vi være alene litt?" Spurte Liam legene om "ja men si ifra med engang det skjer noe" sa den ene før dem, sykesøstera hadde langt sjokolade farget hår nådde henne litt under midt på ryggen hennes, øyene var gule med hint av grått i dem, leppene var smale og perfekt farget, hun var naturlig pen ikke noe sminke kunne gjøre henne penere.

"Ja lover!" Sa Liam og så på dem, når de var ute sa Liam "Jeg driter i om faren din ikke liker at jeg er sammen med deg, men det får han tåle, jeg har aldri elsket noen så høyt som jeg elsker deg!"og gikk nærmere "så vis han sier noe igjen om at vi ikke skal være sammen, så skal jeg skrive en hel bibel om det!" Fortsatte han, også begynte han og små gråte "fordi jeg er lei av og miste deg nytt på nytt hele tiden..." Sa han og bøyde hode ned "men du har bare mista meg en gang" sa jeg og tok hånda mi under kjeven hans og løfta den opp så vi møtte hverandre på midten "nei jeg har mista deg over 5 eller 10 ganger, og nå gidder jeg ikke mere!!" Sa han med tårer i øya "men du husker det ikke så ikke tenk på det" sa han og smile et trist smil, hvorfor var han så rolig om det, hadde det vært meg så hadde jeg klikka mentalt! Plutselig banka det på døra "hallo?" Sa Liam og gikk bort til døra for og åpne den.

Inn kom en høy man med svarte vinger og ligna litt på pappa men kinnbeina var ikke så lange og øya var grønne istede for blåe og håret var kort "er du ok?" Spurte mannen meg med en bekymret tone "ja... Hvem er du?" Spurte jeg "så bra!" Sa han og ignorerte spørsmålet mitt, han gikk mot døra "hei! Jeg spørte deg om noe!" Skrek jeg til han "det har du ikke noe med" sa han og snudde ryggen til, jeg så et stort indrag av luft før han gikk ut av rommet og smelte døra etter seg.

"Hvem var det egentlig?" Spurte jeg Liam "det var rafik" svarte han og så på meg med store øyer "og hvem er rafik?" Spurte jeg irritert "lederen av alle engler!" Svarte Liam og gikk nærmere meg "ikke fornærm han" sa Liam engang til.

Liam pov.

Jeg vil ikke fortelle henne hvem han egentlig er for da vil henne ikke være her lenger, hun så på meg "og det er han du skal bo hos..." Sa jeg til henne, hun så irritert på meg "ikke faen heller, jeg vet ikke hvem det er!" Sa henne og begynte og gå mot gangen "ehhhmm... Du skal ikke ut av senga før om to dager" sa jeg og løp etter henne "det driter jeg i jeg skal fikse meg et annet sted og sove" sa henne og gikk ut i gangen "hei!! Du skal ikke ut før om to dager" ropte en lege etter oss " det bryr meg ikke!" Ropte Samira tilbake og en glimt slo til før istapper stakk to leger og hun sykejenta sto igjen "jeg.. Jeg.. Mente det ikke" sa samira og snudde seg og så 5-10 politiengler "overgi deg rolig!" Ropte den ene poltienglen "nei.. Jeg kan ikke" sa henne og fløy rett igjennom taket "samira!" Ropte rafik etter henne, han så isen og dermed fløy han rett opp etter henne.

Samira pov.

Jeg fløy og kjente vingene mine løfte meg høyre og høyre til noe rart skjedde, jeg trodde jeg falt men noe holdt meg oppe i lufta "jeg har vente på at dette skulle skje" sa en mørk stemme, jeg så opp og så et glad men samtidig et trist ansikt, jeg kjente et stikk av gladhet men samtidig var jeg irritert på han, det var ikke snakk om at jeg skulle bo hos han! "Slipp meg!" Ropte jeg til han "hva? Nei!" Svarte han og begynte og fly bort over "vi skal hjem" sa han og så ned på meg og smilte.