Hvem er jeg?

18.) Noe uforventet

Liam pov.

"Jeg må snakke med deg!" Sier jeg og begynner og dra henne i armen ut av huset. Vi kommer fram til vannet hvor jeg fant halskjede hennes "hva er det Liam?" Hører jeg samira sutre bak meg av kjedsomhet "jeg skal snakke med deg!" Svarer jeg lett til henne og gir henne et stykt blikk, jeg måtte gjøre det! Men en annen del av meg sa at jeg ikke måtte gjøre det, at jeg faktisk elsket henne var utrolig.

Hun er lett og fange og sikkert enda lettere og drepe! Om ca 5 min vil henne falle fordi en nirada har hennes foster mor Ellinor og hun vil dessverre bli drept... Det er trist på en måte fordi jeg elsker henne bitte litt men på den andre siden så vil jeg bli sterkere og da kan jeg ta over hele verden!!! "Kan du Værsåsnill og fortelle meg hvor vi skal?" Sier samira irritert bak meg "sett deg ned" svarer jeg og peker på en stein, samira gjør som jeg sier og går mot steinen og setter seg.

Jeg ser på klokka det har gått 2 minutter, jeg ser bort på samira som skanner meg med blikket sitt "kan vi fly en tur?" Spørr jeg og lager den søteste stemmen jeg klarer.

Blæhhh..... Jeg blir kvalm av den! Tenker jeg for meg selv.

"Ja vi kan vel det" sier samira rolig og lavt og reiser seg og slår ut vingene og venter på meg, fordi jeg stirrer nøyaktig på henne med en gapene munn, hun snur seg og hopper opp og det jeg ser er fire dype kutt som går diagonalt over ryggen hennes fra høyre skulder til venstre korsrygg gjorde mine niradaer det? Tenker jeg før jeg slår ut vingene og flyr opp, jeg tar frem en slaks stav, med krystall på tuppen, jeg ser blikke til samira bli skremt, hun vet nøyaktig hva dette er! Kraftsamleren, den samler kraften til en person i stokken, og gir kreftene til eieren av stokk, altså meg.

Jeg retter oppmerksomheten min mot samira "hv.... Hva?!!" Skriker henne ut og ser sjokkert på meg "men du elsker meg jo, du er kjæresten min!" Sier henne igjen "hold kjeft" sier irritert til samira, hun lukker munnen med engang "om nøyaktig 1 minutt og 10 sekunder vil du falle!" Sier jeg og ser ned på klokken på armen "tull! Jeg klarer og holde meg oppe i luften jeg!" Sier samira og ser stykt mot meg " vi får se!" Det var nesten jeg bled overrasket av angrepet til samira, ei lyn kule, kommer mot meg i full fart.

Samira pov.

Lyn kula traff han i høyre skulder og sendte et lite sjokk igjennom han, han løfter ansikte etter sjokket er ferdig og ser stykt på meg "vi snakkes!" Sier han før han ser ned på klokken og opp på meg med det mest dødeligste blikket jeg har sett "kos deg på turen ned" ler han nesten ut før jeg føler at noen stikker en dolk igjennom meg, jeg ser ned og skjønner nå at 'moren' min bled drept nå, det skjærte i brystet og jeg kunne føle at døden kom og hentet meg...

Var dette slutten? Tenker jeg på mens jeg faller ned i en rakett fart.