Hvem er jeg?

7.) minnene

Liam pov.

Det var en uke siden jeg hadde sett Samira sist, hvor henne var eller hva henne gjorde vet jeg ikke, jeg fikk beskje om at jeg ikke skulle bry meg om Samira mere for hun spurte ikke etter meg som at jeg spurte etter henne.

Alt var bare helt katastrofe mellom oss nå...

Ja jeg har møtt pappen hennes men ingen i hele engle verden vet hvordan han ser ut, til og med ikke engang jeg vet det...Unntatt samira selv.. Typisk! "Helvete!! Faen ta deg rafik" skrek jeg midt i skogen så ingen ville høre det, du ødelegger alt mellom oss, jeg gikk noen meter til og så noe nede i bakken "hellige makrell!" Sa jeg og løp mot tingen, det var minne halskjede til samira, alle minnene hennes er her!

Jeg gravde opp smykke og så på det, det så ut som et liten krystall med en blå flamme inni seg.

"Bingo!!" Roper jeg høyt og flyr tilbake, jeg banker på døra til rafik, og rafik skulle selvfølgelig åpne døra... "Hva er det du vil nå da?" Sa rafik i en irriterende tone "levere noe til samira, kan du hente henne?" Spurte og smilte til han, ja han er frekk og sånt men han fortjener og få et lite smil "hun er ikke her akkurat nå, gi tingen til meg så gir jeg den til henne" sier han og streker ut hånda si mot meg, jeg klarer ikke og finne henne eller få henne ut av huset men han levere det i det minste "her..." Sa jeg trist og ga han halskjede "hvor fant du dette?!" Sa han og gikk ut og lukket igjen døra bak seg "i bakken like borta for krystall vannet" svarte og stakk fort før han spurte om noe mere..

Samira pov.

Jeg hørte døra smalt igjen og trappe trinn nærmet seg, jeg satte meg i vindus posten og latet som at jeg øvde på det 137 flamme trikset, bank bank lyder det i fra døra mi "kom inn men forsiktig!" Sa jeg og skjøt en drage av flammer mot han, han dukka unna og smilte mot meg mens dragen lekte rundt han, han kom bort til meg og tok fram et halskjede "husker du dette?" Spurte han og ga halskjede til meg "nei, hva er det?" Spurte jeg tilbake "er det ikke et normalt halskjede?" Spurte jeg igjen og så opp på han "nei langt ifra det er minne halskjede ditt, hvor alle minnene dine er" sa han og så på meg og virket spent og iverig, jeg var på vei til og ta på halskjede ide et krigsrop brøt ut "kjapp deg samira! Vi trenger deg i kampen og ikke vær redd du vil se død ut når halskjede er på og gir deg tilbake minnene dine"sa rafik før han stormet ut av døra. Jeg tok på meg halskjede på gulvet så det så mere riktig ut når jeg var dø, halskjede ga meg en effekt på at jeg ble lam i beina og falt og sovna inn.

Minnene til samira.

Jeg gikk inn i huset og så mamma og rafik krangle "hvorfor gjør du dette?!" Ropte rafik til henne "fordi familien betyr ingen ting for deg lenger!" Kjefta mamma tilbake "det vet du ingenting om!" Skrek rafik til mamma "jeg jobber nesten 24 tiner i døgne!! For og kunne holde denne familien oppe!" Sa rafik litt lavere, jeg fant meg selv snufse, da snudde begge seg og så meg gråte forsiktig "samira" sa mamma og rafik lavt, jeg løp ut og slengte igjen døra og fløy over til krystall vannet "typisk mamma og krangle med andre" sa jeg lavt og ser ned i vannet, jeg slo i vannet så flammen sto rundt meg og beskyttet meg fra det vondte "samira?" Hørte jeg en mørk stemme si "pappa?" Spurte jeg tilbake inni flammene "mhm.. Kan du slippe meg inn?" Spurte pappa, jeg senka flammene på et bestemt sted så pappa kunne komme inn, og gjett hvem pappaen min er, jo rafik "beklager for at du så det der.." Sa han og satte seg ned nedsiden av meg, jeg hevde flammen igjen "hvorfor kranglet dere denne gangen?" Spurte jeg uten og se opp "mamma har funnet seg en ny kjæreste, men han er ikke god i hue" sa han og la armen rundt meg beskyttende "han bor nemlig i helvete..." Sa pappa og så ned på meg, jeg stivna til.