The beast

Hjem

«Unnskyld, kan du si meg hvor jeg er?» Skitten og blodig som jeg nå er, synes jeg synd på den fremmede jeg spurte. «Mitaka-shi? Går bra unge dame, du ser litt tilsø-bortkommen?» En mann i svart dress med en stresskoffert, han var sikkert på vei til jobb. Det er morgengry, men byen er allerede våken. «Jeg har det bra, takk for svaret» Det er ikke så ille, jeg skal til Chūō city og det er vel rundt 25 km dit? Hvis jeg holder et passende tempo burde jeg være der på formiddagen engang. Men først trenger jeg klær som ikke er så, så oppsiktsvekkende.

Jeg løper vekk med et glis, jeg hører sinte stemmer rope forbannelser, og ikke så pene ord. Problemet var at jeg ikke hadde penger, så jeg kan ha rappa noen par klesplagg, og noen av pengene i kassaapparatet, eller kanskje alle, okay alle. Til mitt forsvar trenger jeg de pengene, til å kunne betale tilbake klærne jeg "lånte" av dem. Jeg svipper innom en bensinstasjon å skifter inne på doen. En feit 40-år gammel mann stirrer på meg med et vått blikk når jeg kommer ut, han bor sikkert i kjelleren til moren sin fortsatt. Det kunne ikke skade at jeg fikk litt ekstra næring etter å ha vært innestengt så lenge uten mat? Jeg går bort til disken «Hv-hv-hva skal d-d-det være?» Pannen hans er dekket av et lag med svette, og blikket er definitivt ikke rettet mot ansiktet mitt. Jeg smiler å går mot han helt til jeg er så nærme at jeg kan lukte kaffe ånden hans, kvalmende.  «Bli med meg.» Stemmen min er lav og forførende. Jeg kunne jo selvfølgelig ha drept han med en gang, men jeg kan ikke risikere at han skriker å tiltrekker oppmerksomhet. Politiet leter ustanselig etter meg, og Mester Kaito ville nok ikke like at jeg kom på nyhetene igjen. Jeg går bort til døren til jentedoen, og ser på mannen «Skal vi inn dit?» Spør han vantro. «Ja.» stemmen min får et lite preg av irritasjon. Han måler meg med blikket, nølende går han bort. Når vi har kommet inn så ødelegger jeg dørhåndtaket diskré, å kaster meg over han.

10 minutter senere, søren jeg trenger nye klær.
Ute har det begynt å regne, best å kjappe seg hjem. Jeg betaler for en ordinær t-skjorte, et par svarte jeans, Nike-sko og en tynn regnjakke. Jeg løper i smug og sidegater hvor det er minst mulig folk. Regnjakken kastet jeg fra meg for lenge siden, ja jeg vet, globaloppvarming. Det er sikkert noen som finner den å tar den med hjem? Hjem, jeg skal hjem.