The beast

Fanget

Jeg stirrer inn på et gutte ansikt, han kan ikke være så mye eldre enn meg...
Jeg visste ikke at han var så ung... Jeg studerer han nøye. Håret hans er svart, som kull.
Øynene hans er blå, som harde kalde krystaller. Leppene er foldet i en avslappet mine. Han må være minst 176 cm høy. Så nå står jeg ansikt til ansikt med Akai hasu sin viktigste person. Ikke noe press nei...
"Så dette er Zen Seiichi" hvisker jeg mest til meg selv.
"Shiori Kobayashi" Han stirrer intenst på meg.
Hvordan i huleste visste han navnet mitt..?
Jeg spenner musklene, lar skyggen omfavne meg og løper mot han.
Jeg kaster dolken min, den treffer han i den ene skulderen. Så kommer den plutselig susende mot meg igjen, jeg unngår det raskt. Så løper jeg med sikre skritt rett mot han.. Jeg skyter skyggen mot han i en rasende fart, klar for sitt mål..
Jeg blir svimmel, hodet mitt spinner rundt.. Hva er det som skjer? Det føles ut som om jeg akkurat fikk en kalddusj, hele kroppen skjelver. Synet mitt begynner å bli uklart.. Jeg kikker desperat på Seiichi, han står der og kikker fascinert på meg
Jeg prøver å komme meg opp. Når falt jeg? Aghh.. Plutselig blir alt tåkete.. Det siste jeg ser at Seiichi kommer mot meg.

Jeg åpner øyna forvirret, hodet mitt kjennes ørt. Jeg kjenner øyeblikkelig en merkelig lukt sige mot meg, urin.. Jeg ser meg omkring.. Jeg ligger på bakken, det er rått og fuktig i lukten. Det er mørkt, ingen vinduer. Man får med engang en klaustrofobisk følelse, jeg kan så vidt ligge utstrakt. Jeg har på meg en fillete genser og noen opprevne shorts som begge er møkkete og jordfarget. Jeg kjenner varmen bre seg utover ansiktet mitt.. Tanken på at noen skal ha sett meg i undertøyet, og tatt på meg.. Jeg får gysninger. Jeg reiser meg opp, alle musklene mine skriker etter å ha ligget sammenkrøket så lenge. Hvor mye er klokka egentlig..? Hvor lenge har jeg vært her..? Jeg kjenner noe kaldt mot nakken, et jernhalsbånd? Så jeg er boltet til veggen jah? Magen min gnager utålmodig, jeg må få meg noe å spise.. Men hvordan kommer jeg meg vekk herfra? Hva ville mester Kaito gjort? Åh.. Jeg er alene. Jeg har aldri vært alene, siden.. Jeg kan ikke være alene igjen.. Jeg kan ikke. Jeg begynner å slå panisk på jerndøra. Ikke vis frykt, det hjelper ikke. Du er alene nå, ingen kan redde deg uansett.