The beast

Mester Kaito

Han går rastløs fram og tilbake, kikker hele tiden mot døren. Etter at Shiori dro hadde Noriko, Kenta og Hideako kommet tilbake til rommet. En dempet stillhet hadde lagt seg over rommet, over alle personene. De visste alle at dette var den eneste muligheten de hadde, men skyldfølelsen hadde strømmet gjennom dem alle. Men dette var den eneste måten, den eneste måten de kunne få Shiori til å hate dem. Den eneste metoden for å få svar.

Han satt å grublet over den avgjørelsen de hadde tatt, om det virkelig kom til å fungere. Tvilen kom smygende, men nei, hun hadde trodd dem, hun hadde trodd dem så lett. Vannkannen piper høyt fra kjøkkenet, og med et sukk reiser han seg opp fra lenestolen å går bort.

Stillheten lå som et teppe over leiligheten, han likte stillhet, så skjør, så dyrebar. Hvis de bare hadde hatt mer tid, det ville kanskje ha blitt annerledes? Men det har de ikke, og Shiori er borte. Hans så og si datter, hatet hun føler for han nå skulle drive han framover som bensin til en bil. Hvert skjellsord, hver dødstrusler, skulle få han til å fortsette. De trenger han fortsatt.

Beklager for kort del, med skolen og alt har jeg ikke hatt tid til å skrive