Pip! Pip! Pip! Jeg stønner lavt... Jeg reiser meg sånn halvveis opp fra senga, og ser etter kilden til den bråkete lyden. Jeg snur meg rundt, HVA I?!
Jeg hopper bakover i senga, og faller ut av den så jeg blir liggende på bakken...
Jeg reiser meg sakte opp igjen, og er ganske irritert.
Rett ved senga mi står det en stor fugl som sier "Pip! Pip! Pip!" hele tiden. " GREIT, jeg er våken nå", sier jeg grettent. Jeg tar en lang omvei rundt fuglen og spurter ut av rommet mitt.Og inne i stua sitter Norioko! "Åhh, hei Shiori!", sier hun når hun ser meg. "Hei... Hva gjør du her?" Jeg smiler usikkert. Dette var ganske rart...
" Har du møtt Karo?", spør hun uten å bry seg om spørsmålet mitt.
"Nei?" Jeg skjønner ikke? "KARO!" Roper hun av full hals. Og inn flakser den digre fuglen. "Dette er Karo", sier hun og smiler. Karo begynner å snuse på meg (jeg viste ikke engang at fugler kunne snuse?!) " Ja, så hyggelig... Men jeg må ordne meg ogsånt nå så...", sier jeg.
"Åhh, ja dumme meg. Jeg beklager... Sees på jobb da.", og med det hadde hun gått.
Jeg bli stående der og blunket et par ganger, så går jeg inn på badet og begynte å gre håret.Jeg går inn på "hotellet", egentlig så eier/bruker mester Kaito hele bygget. Lobbyen er tom når jeg kommer inn. Jeg går inn i heisen, og trykk på etasje 1.
Heisen begynner å senke seg ned... Pling! Pling! Pling! Pling! Sier det for hver etasje som går forbi. Dette kan ta en stund...Når jeg kommer inn, så hører jeg sinte stemmer.
"Du kan da ikke mene det?!"
"Det gir jo ikke noe mening!"
"Kvinnfolk..."
" Hva var det du sa?!"
"Ingenting du trenger å bry deg om"
"Umh, hei? " Sier jeg da jeg kommer inn på rommet. "Åhh, hei vesla", sier Kenta. Bortenfor sitter Norioko og Hideako og diskuterer, et sjakk brett ligger slengt på gulvet. Jeg ser spørrende på Kenta... "De krangler om sjakkreglene" hvisker han.
"JEG GIR OPP!", roper Hideako og går irritert ut til treningshallen. Norioko setter seg ned på knærne og begynner å plukke opp brikker fra gulvet. Jeg går bort til henne.
"Hei, Shiori", sier hun da hun får øye på meg. "Hei, hva handlet det der om?", spør jeg.
"Åhh, ingenting. Bare at jeg og Hideako er uenige om noe... Han mente at jeg flyttet 2 steg fram istedenfor 1. Men han, som alle andre menn liker bare ikke å tape for damer.
Jeg begynner å hjelpe Norioko med å ta opp brikker.Jeg står i dusjen og nyter det varme vannet.
Jeg har akkurat trena så jeg har noen sår her og der, og jeg er ganske så sikker på at jeg kommer til å få et stort blåmerke på kneet. Jeg skrur av vannet og trer ut av dusjen, og kler på meg. "Har vi noe å spise?", spør jeg mens jeg kommer til felles rommet.
"Tenk fort!" Jeg tar hånda mi bak ryggen og fanger en pose som kommer susende bakfra.
" Arghh, det går aldri...", sier Hideako lattermildt. " Hva slags krigere ville vi vært hvis vi ikke kunne sett en blodpose komme?", spør jeg. " Ikke en god en", sier mester Kaito som hadde dukket opp fra ingensteds. "Mester Kaito", sier jeg og Hideako og bukker. "God dag", sier Den gamle mannen og smiler. "Hva bringer deg hit?", spør Hideako. "Få tak i de andre er dere snille", sier Mester Kaito.Vi sitter alle på et langt bord. Og Mester Kaito forteller oss hvorfor han er her " Jo det har seg barn, jeg har et oppdrag til dere. Hør nøye etter...
YOU ARE READING
The beast
FantasyDe sa at jeg var et monster, de sa at jeg var et udyr. De sa at jeg var et beist. De hadde rett.