Jeg har alltid vært impulsiv. Ekstremt impulsiv. Hvilket som har både baksider, men også gode ting med seg. På den positive siden, har jeg det mye gøy med ting jeg finner på i farten, det er liksom aldri ordentlig kjedelig å være meg.
På den negative siden derimot, er det dyrt. Veldig dyrt. For å si det slik, så skjer det på merkelig vis oftest når jeg er på senteret eller i byen.
Det gjelder alt fra is til gullfisker, og det er ikke få gangene jeg har svidd av en 500 lapp på noe jeg egentlig ikke har behov for.
Og nå har jeg kjøpt en hamster. Jadajada jeg er sinnsyk bla bla bla, hørt det før.
Denne gangen var det ihvertfall planlagt fra dagen før, noe som i seg selv er ganske så bra synes jeg.
Jeg har alltid elsket hamstere(og generelt alle dyr, bortsett fra katter, de er skumle) og har hatt to tidligere.
De har alltid hatt orginale navn(Harald for eksempel), men denne gangen ble det Mowgli. Og selv om jeg liker å si at "Mowgli" er en blanding av "mongo" og "ugly" er det altså ikke egentlig det som gjør at jeg falt for akkurat dette navnet, men la gå.
Denne hamsteren skal selvfølgelig bli oppdratt i et kristent hjem, ja, jeg har faktisk allerede begynt å lete på internettet etter mini-kors-pellets som denne lille skjønnheten kan ha i buret sitt. (TENK SÅ KULT EN HAMSTERBIBEL VILLE VÆRT!!!)
Ønsket om ny hamster har alltid vært tilstede i 1 og et halvt år, ikke bare fordi jeg ønsket meg en ny kamerat å kose med etter den forrige gnageren gikk bort, men også en ekstremt god lytter. Han kan sitte i hjørnet kjempelenge å bare lytte til det jeg skulle ha på hjertet. Det er kanskje det jeg liker best ved dyr. Man kan snakke med dem i timesvis, og de holder hemmeligheter for seg selv.
Andre impulskjøp jeg har er f.eks. Vannpipen min. Den nydelige, grønne, minivannpipen. Så vakker er den! Til tross for at jeg ikke aner hva jeg skal med den. Den ble liksom bare kjøpt med fra en bod på 17. mai for en hundrings.
Ellers har jeg ikke gjort SÅ mye galskap, har verken navlepiercing eller tatovering på rumpa. Og jeg trives egentlig best slik.
YOU ARE READING
Omringet, men likevel så ensom.
Short StoryDette er en liten bok jeg har skrevet, høsten 2013, og den handler om hvordan man kan ha så mange rundt seg, og likevel føle seg helt alene, spessielt da som en kristen 15 åring, selv om jeg likevel tror andre også kanskje kan kjenne seg igjen i den...
