Instinkt

6. Søster

                 
Nattens klare stjerner lyser over hodet mitt. 

9 dager til halloween.

Tiden går så treigt. Jeg vil at det skal gå fortere. Det er gøy å pine alle disse menneskene, men den virkelige morroa kommer når jeg fullfører mitt verk på halloween.

Bridget søster går nedover veien. Gatelyktene lyser opp ansiktet hennes der hun går med mobilen klistret i ansiktet.

Et sakte smil brer seg i ansiktet mitt. 

Virkelig, virkelig gøy.

*****

Fortsatt forbauset over at Jack faktisk hadde pratet så mye med meg, sitter jeg i sengen og prøver å søke opp alt mulig. Jeg prøver å finne hva som helst som kan bevise om de faktisk klarte å ta riktig person eller ikke. Og siden den mistenkte nå er død, er oppgaven nesten umulig. Det står ingenting om han politiet fant. Ikke noe om identitet, hvor de fant liket, eller om de faktisk fant noen i det hele tatt.

Ingenting.

Hvordan er det mulig?

Mistankene mine går mot den fæle ideen om at de ikke fikk tak i morderen. At det fortsatt er noen der ute som gjorde alt dette fæle for syv år siden, gjør det samme om igjen.

Hvorfor?

Det er så mange spørsmål inni hodet mitt. Så mye jeg vil vite uten at det finnes noe konkret svar. 

"Æsj," klager jeg og klapper igjen pc-en. "Jeg er så lei."

Dessuten har jeg en skoleoppgave å levere. En skoleoppgave som jeg bør egentlig slippe i forhold til hva jeg har opplevd denne uken. For alt læreren vet kan jeg være traumatisert og egentlig burde vært lagt inn på et hjelpesenter. I hvert fall snakke til psykolog. Noe jeg tror far allerede har bestilt time på. Jeg vet bare ikke om jeg vil.

Ja, det er grusomt at jeg så noe sånt.

Ja, jeg er fortsatt delvis i sjokk.

Nei, jeg trenger ikke andre til å hjelpe meg.

For jeg klarer meg helt fint selv.

I hvert fall sier jeg det. Hva jeg tenker kan være min egen sak.

*****

Skolen går som normalt. Jack overrasker meg ved skapet nok en gang med å gi meg informasjon han har om mordene, og Lizzie viser meg kompliserte ligninger.

Så blir jeg presentert til to nye mennesker. Begge gjenkjent etter sympatirunden jeg gjennomgikk dagen før. To jenter, begge gode venner av Lizzie.

"Jeg hørte at politiet ikke har noen spor i det hele tatt på hvem det er," hvisker hun ene. Keira, tror jeg navnet hennes er. Georgia er visst navnet på hun andre. Det er hun som svarer henne.

"Hørte det samme. Jack fortalte meg at moren hans ikke har klart å finne noen ledetråder ennå."

Jeg hever hodet for å lytte bedre.

"Sa du at Jacks mor er politi?" spør jeg. Forbauset over at han ikke har fortalt meg det, og at jeg ikke har skjønt det før nå. Hvorfor ellers har han så mye informasjon?

"Ja. Hun er en av hovedetterforskerne. Både på disse mordene og de forrige for syv år siden," svarer Keira og rynker pannen. "Håper bare at de denne gangen klarer å finne morderen."

Så, det er ikke bare jeg som tenker at morderen for syv år tilbake er mer innblandet i dette enn ved første øyekast.

"Har du noe fakta fra de mordene?" prøver jeg forsiktig, leker uinteressert ved å tegne kruseduller i notatboken min. Både Keira og Georgia blir ivrige.