I mørket lyser huset skarpt. Vinduene skinner gult, og gresskar ligger på utsiden.
Jeg ba far om å ikke feire halloween i år. Spesielt ikke etter alt som har foregått. Denne syke leken som ingen ende tar.
Jeg stirrer på huset mitt fra utsiden. Setter opp et spøkelse. Magen vrir seg i avsky. Bare tanken på mordene gjør meg uvel.
"Bridget!" roper en stemme. Lizzie kommer løpende mot meg. "Jeg tenkte vi kunne tilbringe kvelden sammen."
Adam, Jack, Georgia og Keira dukker opp bak henne. Jeg smiler rørt. Det er fint at de ønsker å tilbringe kvelden sammen med meg.
"Takk folkens." Tårene presser bak øyelokkene. De er på vippen til å komme frem.
"La oss gå inn og se på en typisk klissete film. Skrekk er vel ikke akkurat førstevalget," smiler Adam. Jeg nikker tungt, skjønner godt hva han mener.
Bildene av joggeren på veien, Renee som et fugleskremsel og alle de ekle delene av det som en gang var Helen, dukker opp i hodet mitt. De nekter å forsvinne når jeg vil det.
Keira tar armen rundt meg. Smiler beroligende, men alt jeg ser er en løgner. Hvordan kunne hun lyve om at søsteren hennes var et av ofrene?
"Går det bra?" spør hun bekymret. Jeg rister på hodet.
"Nei, det gjør det ikke. Jeg føler meg grusom."
Keira sukker lavt for seg selv og slipper meg.
Lizzie åpner døren for meg. Alle hiver av seg skoene og løper inn til stua. Jack og Adam kjemper for en plass i sofaen. Keira og Georgia fniser høylytt sammen.
"Skjønner ikke hvordan de kan være så blide," tviler jeg og gnir fingrene mot tinningene. Lizzie nikker medfølende.
Det tar en stund før alle finner roen til å starte en film. Adam setter på en eller annen romantisk komedie jeg ikke får med meg. Hjernen er tåkete. Jeg tenker ikke klart.
De ler og smiler uten grunn.
En morder er løs og de feirer det.
"Jeg går på badet en tur," mumler jeg og reiser meg fra stolen.
"Vil du at jeg skal sette filmen på pause?" spør Adam høflig. Jeg rister på hodet og forlater rommet. Badet er rett ved stua, bare et par meter...
Telefonen min ringer.
"Hallo?"
"Hallo Bridget, har du en fin kveld?"
Telefonen dropper i gulvet. Jeg slår hånden for munnen og prøver å beholde roen. Synet svaier igjen. Som å være på en båt i storm.
Hvem det nå enn var på telefonen er det ingen jeg kjenner. Stemmen hørtes falsk ut. Forvridd.
Som bare kan bety en ting.
Morderen er ikke ferdig.
Jeg går forsiktig inn i stua igjen. Med føttene subbende langs gulvet og kjeven hengende løst fra resten av ansiktet.
"Bridget?" sier Jack urolig. Jeg prøver å si noe, men stemmen finner ikke helt frem.
"Mo-Morderen e-er her," hakker jeg. Alle ser forskrekket på meg. "De-Det er i-ikke over e-ennå."
YOU ARE READING
Instinkt
Mystery / ThrillerIngenting er som følelsen av å være nyinnflyttet og håpe på at alt skal gå bra, eller hva? Bridget får seg virkelig en overraskelse da hun første skoledag finner et lik på veien hjem. Ikke bare det, men morderen ser ut til å ha satt sin markering p...
