Instinkt

8. Stille

I fem dager har det vært stille. 

Ingen ledetråder.

Ingen flere mord.

Absolutt ingenting. Hele byen sitter inne for å følge med på det som skjer. Alle kjenner alle her, så når noen sier noe, vet alle det dagen etter. Hvordan søsteren min ble funnet drept er spesielt interessant å fortelle hverandre.

Og jeg har hørt mange versjoner til nå.

"Hørte at hun ble hengt fra trappen", "Hun skulle visstnok være voldtatt før hun ble drept.", "Strupen var kuttet over".

Altfor mange rykter uten et snev av sannhet. 

Claire var blitt knivstukket i ansiktet en mengde ganger for dermed å bli kledd naken og hengt opp etter rekkverket øverst i trappa vår.

Det er sannheten.

"Bridget?" hvisker Georgia.

Far lot meg ha overnatting hos henne. På den måten slipper jeg å gå inn i huset hvor alt er et eneste rot for tiden. 

"Ja?"

"Får du ikke sove?"

Jeg tenker meg om et øyeblikk, kikker kjapt på klokka for å se hvor mye den er.

01.57.

"Nei," svarer jeg enkelt og vrir meg sånn at jeg kan se inn i ansiktet hennes. Hun ser forferdelig trøtt ut. Keira og Lizzie sover på madrasser nede på bakken. De hadde sagt at det var uaktuelt at jeg skulle ligge vondt etter alt jeg har gått igjennom de siste dagene.

Jeg prøver å ikke tenke for mye på det, men bildene forsvinner ikke. De er der hele tiden, og når jeg er svak, blir de dratt frem igjen. 

"Det er ikke skole i morgen da, så ikke bekymre deg," sier hun og smiler trøtt. Jeg sender et svakt smil tilbake.

*****

Snart skal showet starte.

Det store underverket alle har ventet på.

Jeg tenker gjennom hvordan det skal gjennomføres. Hver enkel detalj må være nøye planlagt for at det skal gå. Jeg kan ikke feile, for da vil alt gå til helvete.

Hvis jeg gjør alt perfekt vil byen være merket igjen. 

Akkurat som for syv år siden.

*****

"En jogger, en sekretær og en jente har blitt drept den siste uken. Hvordan politiet takler denne situasjonen er fortsatt ukjent, men det er sagt at det er funnet noen ledetråder som kan bringe oss nærmere svaret på hvem det er som står bak dette. Frem til nå har det blitt sagt at samme person har utført alle tre mordene, da alle har et felles trekk. Hva dette trekket er kommer vi tilbake til senere."

Nyhetsreporteren babler så det suser på tv-en. Plutselig er byen berømt. Det er ikke lenger en by man bare kjører igjennom. Flere og flere har begynt å komme til huset vårt. Far sier at jeg ikke kan komme hjem ennå før journalistene har forsvunnet. 

Visstnok har de ingen medfølelse for at det faktisk er søsteren min de spør om. Hun som far måtte finne hengt.

Når jeg tenker meg om har jeg aldri egentlig sett noen journalister ta hensyn til andre. 

"Kan vi skru på noe annet?" spør Keira med ansiktet gjemt bak puta da bildet av de forskjellige personene dukker opp på skjermen.

"Jeg orker ikke mer om 'dette seriemorder fra syv år siden' vrøvlet." forklarer hun seg. Jeg tar fjernkontrollen og skrur over til et annet program. I samme øyeblikk plinger en melding inn på telefonen min.

Jeg har noe greier om mordene fra syv år tilbake hvis du er interessert. Møt meg på politistasjonen.

Meldingen er fra Jack. 

Merkelig egentlig hvordan jeg fikk nummeret hans. Etter den timen hvor han hadde pratet så mye hadde han i samme slengen lagt telefonnummeret sitt inn på mobilen min.

Ok. Møtes når?

Skriver jeg tilbake og håpet på et kvikt svar.

Klokka 17.00

Jeg lager et smilefjes med tastaturet for å ikke rote rundt med alle emojiene og lete i evigheter for å finne den som passer best.

Send.

Nå er det bare å håpe at informasjonen han har kan gi meg litt oppklaring.