"Det er bare at jeg er liksom redd for noe..." sa jeg ganske lavt mens jeg så Maria i de blåe øynene hennes.
"Hva da?" Sa Maria rart.
"At Marcus får oss fra hverandre, han har gjort det med meg og andre jenter jeg har vert sammen med før! Han liker deg, og ødelegger hele forholdet vårt...." sa Martinus og så ned.
"Liker han meg?" Sa Maria rart.
"Ja! Så du ikke blikket hans da han hilste på deg?" Sa jeg.
"Nei egentlig ikke, men uansett, INGEN skal ødelegge forholdet vårt. Det lover jeg." Sa Maria og klemte meg. Jeg klemte tilbake.
"Takk" sa jeg og smilte. Plutselig fikk Maria en melding.
(MARIA PROV)
Jeg fikk en melding? Jeg tok opp mobilen og fikk se ukjent nummer. Der stod det "Maria! Er det sant at du er ute av det fengselet? Det er meg, Sebastian og gjengen. Vi er enda i Trofors og ventet på at du skulle blitt sluppet fri! Vi er bak skogen nå, møt oss der" stod det. SEBASTIAN! JA!
"Hvem var det?" Sa Martinus og lo litt.
"Kom!" Sa jeg og dro opp Martinus fra sofaen. Jeg gikk til gangen og tok på meg sko og jakke.
"Hvor skal du?" Sa Martinus rart.
"Bare følg etter!" Sa jeg og løp ut. Martinus tok på seg sko og jakke og løpte etter meg. Jeg løp inn i skogen og ut av den. Nå var jeg bak skogen. Martinus var helt andpusten.
"Maria!" Sa plutselig en kjent stemme og kom fram fra en vegg? Det var Sebastian!
"Sebastian!" Sa jeg og klemte han LEEENGE. Da kom fram gjengen vår, jeg med gjengen er 10 folk på samme alder som meg. Vi har bryta MANGE regler og fått oss selv hos fengselet tusen ganger.
"Hvem er dere?" Sa Martinus rart og så på alle de aldre.
"De er vennene mine!" Sa jeg og smilte.
"Sebastian" sa Sebastian og rekte ut hånda til Martinus. Martinus hilste han også "Martinus".
Da fikk Sebastian en melding.
"Shitt! Jeg må stikke, snakkes en annen gang dah" sa han og løp inn i skogen med hele gjengen sin.
"De var skumle" sa Martinus.
"De er bare venna mine, Martinus" sa jeg rart.
"Okey..." sa Martinus lavt.
"Kom da" sa jeg og flettet fingrene våres sammen. Vi gikk hjem til meg og inn. Jeg låste døra etter meg og gikk inn på kjøkkenet. Klokka var 16:23 allerede.
"Vil du bli her til middag?" Sa jeg og smilte til Martinus.
"Okei" sa han og smilte.
Jeg begynte å lage Taco. Mens jeg stekte kjøttet kom Martinus bakfra og holdt rundt meg.
"Du vet du er skikkelig deilig i den magetoppen" sa Martinus og kysset meg på kinnet.
Jeg lo litt før jeg dekte på bordet. Jeg hentet litt drikke og satte meg ned på stolen, det samme gjorde Martinus.
Vi begynte å spise.
Da vi ble ferdige ryddet jeg etter oss. Jeg gikk til Martinus som lå på sengen min i rommet mitt. Jeg hoppet på sengen og la meg inntil Martinus.
Martinus lo vekk mobilen og snudde seg til meg. Han begynte å smile.
"Hva smiler du til?" Sa jeg og lo.
"Bare den tanken av at.....
-
Mere? Vote og kommenter<3
YOU ARE READING
Jeg gir IKKE opp!
RomanceMaria er en jente som elsker å vise seg foran andre og er alltid glad. Hun har lysebrunt hår og blåe øyne. Hun er også 14 år og er en jente som alltid bærer et smil. Hun finner på mange rampestreker og elsker å få andre til å le. Men langt inni seg...
