Da kom Sebastian opp med en øks!
"Nei!" Sa jeg redd og gikk noen skritt bakover.
"Døden er her for deg, Martinus"
sa Sebastian og nærmest dyttet meg ned på bakken så jeg landet med ryggen.
"Auu!" Sa jeg mens jeg lå der.
Jeg så at øynene til Maria ble store.
Sebastian tok opp øksen og var klar for å slå den inn i meg da Maria løp og dyttet Sebastian vek, øksen slo heller i bakken.
"MARIA!" Sa Sebastian sint.
"Du kan jo ikke drepe han sånn, du vil vell ikke bli kalt for en morder? Heller dytt han ned et stup ellerno?" Sa Maria og snakket med Sebastian. De ble ferdige men snakkingen og begge så på meg med et lurt smil klisteret i trynet sitt.
"Kan dere la meg være i fred?!" Sa jeg og fikk en tåre.
"Næh" sa Maria frekt og tråkket hardt på hånden min og moste den ned i bakken.
"AUU!" Sa jeg og krøllet meg sammen mens jeg holdt meg på hånden.
Begge begynte å le.
"Reis deg opp!!" Nærmest skrek Sebastian i trynet mitt. Jeg reiste meg sakte opp.
"Vi tar han med til Oliver!" Sa Maria med et smil.
"Hvem er Oliver?" Sa jeg nesten redd.
"Den farligste i hele Squaden!" Sa begge samtidig og lo.
Jeg kjente hjerte mitt begynte å dunke fort. Begge nærmest dro meg til en kjeller noen meter fra der vi var.
"Her!" Sa Maria og sparket meg så jeg falt bakover en langt trapp.
"Auuu!!!" Sa jeg og fikk flere tårer. Dette gjorde drit vondt! Magen min er helt presset inn, og hånden min er et helt fotspor markert inn.
Begge løp ned trappe og slep meg inn til et rom. Det var helt mørkt her med en kaldt vind. "OLIVER! VI HAR EN SOM SKAL DØ HER!!" ropte Sebastian. Da kom en en gutt på våres alder med en kniv i hånden og en pisk laget av jern. Nå skjente jeg at jeg ble redd. Lyset ble slått på og jeg ble dyttet inntil en vegg. Jeg satte meg helt inntil et hjørne mens jeg hadde beina samlet nesten midt i trynet mitt.
Maria så litt på meg før hun gikk ut med Sebastian. Oliver fyren låste døra med tusen låser og slang pisket sin litt hit og dit.
"E-er det d-du som e-r Oliver?" Sa jeg med skjelvende stemme.
"Jepp, og det er du som skal dø" sa han og smilte. Jeg er nå livredd. Hva er det jeg har rotet meg borti nå? Skulle ønske jeg ALDRI møtte Maria, hvorfor er hun ikke som Medina? Ahh....
Olivier tok opp pisket sin og slo meg med den hardt rett i trynet. Det gjorde så vondt at jeg tror jeg ikke har følelser lenger. Jeg begynte å gråte så mye at jeg ikke skjente meg selv. Oliver skulle til å slå meg med den igjen da noen låste opp døra, Maria kom inn.
"Duh, jeg gjør det selv, bare få de greiene" sa Maria og tok pisket og kniven fra Oliver.
"Okey?" Sa Oliver rart og gikk ut. Maria låste døra med tusen låser og snudde seg mot meg.
"Maria, vær så snill!" Hvisket jeg med redd stemme. Maria kastet alt hun hadde i hendene ned og kom med meg. Hun satte seg ved siden av meg, bare mot meg.
"Du må lære deg.....
-
Jeg vet dette ble skikkelig drøyt, hvis du syntes det ikke lest den hahah. Jeg skal prøve å gjøre den mest mulig "Normal"😂. Mere?
YOU ARE READING
Jeg gir IKKE opp!
RomanceMaria er en jente som elsker å vise seg foran andre og er alltid glad. Hun har lysebrunt hår og blåe øyne. Hun er også 14 år og er en jente som alltid bærer et smil. Hun finner på mange rampestreker og elsker å få andre til å le. Men langt inni seg...
