"Hør her snuppa, du skal bli med tilbake til oss! Vi savner deg, alle sammen! Drit i den dritten, kom tilbake til squaden, vi trenger deg! Vi har lizm ventet SÅ lenge til du kom ut fra det fuckings fengselet, så kommer du ut med den dritten?! Plis dah, vi trenger deg" sa han og slapp meg. For å være helt ærlig, savner jeg Sebastian og de andre.
"Hvem velger du? Meg eller Sebastian?" Sa plutselig Martinus. Hodet mitt begynte å tenke og tenke, hvem skal jeg velge? Jeg vil ha begge! Men dette er så vanskelig. Vinduet begynte å lage lyder som klokka. HVEM SKAL JEG VELGE?
"Ehm..." sa jeg og så usikkert på begge.
"Jeg må nok velge...." forsette jeg. Det ble HELT stille.
"Sebastian" avbrøt jeg stillheten.
"Tusen takk Maria! Jeg kan IKKE stole på deg engang" sa Martinus og så meg i øynene. Jeg skjente hele kroppen min ble såret. Jeg vil ha begge...
"Kom da søta" sa Sebastian og dro meg bort til Squaden ute.
(MARTINUS PROV)
At det går ann! Jeg så litt på Maria som så meg i øynene før jeg avbrøt hele greia og løp hjem. Jeg tror jeg faktisk HATER henne! Jeg stoppet et sekund og tok fram mobilen. Jeg skal si det er slutt! Assa Sebastian er FARLIG!
'Det er slutt, Maria' skrev jeg på melding og sende. Jeg snudde meg og så på Maria som var ute, hun har allerede lest den. Man kunne se hun klistret et lite smil på ansiktet sitt.
"ENDELIG!" Ropte Maria glad. HVA FAEN?! Jeg ga henne et stygt blikk før jeg løp hjem. Visste ikke at man kunne bli så slem...
(MARIA PROV)
Jeg hater livet mitt nå! Hvorfor har jeg valgt Sebastian? Ah! Jeg er så dum!!
"Skal vi dra til byen?" Sa Sebastian og kysset meg på kinnet.
"Ja okei" sa jeg og vi begynte å gå. Vi stoppet og satt oss på en benk. Sebastian holdt gått rundt meg mens jeg bare så ned....
(MEDINA PROV)
"Marcus?!" Sa jeg rart da jeg fant ut at Marcus plutselig var bak meg.
"Hello" sa han med en lur stemme og kom nærmere meg.
"Eh, hva vil du?" Sa jeg rart.
"Liker du meg?" Sa han plutselig og smilte et lurt smil.
Hæ? Hva var det han sa nå? Vent, jeg liker han jo egentlig....
"Kanskje..." sa jeg lavt og så litt ned og opp igjen.
"Så bra, da kan vi jo bli sammen" sa Marcus og førte meg inntil veggen.
"Eh, jeg vet ikke helt?" Sa jeg rart. Han er jo kjempe søt! Men nå er han rar...
"Okey....?" Sa jeg og så på han.
"Da er vi sammen da" sa Marcus og kysset meg på munn. Dette føltes rart...
(MARTINUS PROV)
Jeg gikk over brua og gjennom en annen skog. "Nei men, hallo, igjen! Gutter som deg burde ikke være ute nå" sa plutselig en stemme. En kjent stemme... Sebastian... Jeg snudde meg rundt og fikk se Sebastian og Maria.
"Hva vil dere!" Sa jeg nesten sint.
"Slapp av din dritt" sa plutselig Maria og sparka meg hardt i magen.
"Au!" Sa jeg og holdt meg for magen. Da kom Sebastian opp med en øks....
-
Hehe... dette blir litt sånn RART, okey....
-
Mere?
YOU ARE READING
Jeg gir IKKE opp!
RomanceMaria er en jente som elsker å vise seg foran andre og er alltid glad. Hun har lysebrunt hår og blåe øyne. Hun er også 14 år og er en jente som alltid bærer et smil. Hun finner på mange rampestreker og elsker å få andre til å le. Men langt inni seg...
