"DRITTSEKK!" Ropte Marcus og slo hardt inn i magen til Martinus.
"MARCUS SLUTT!" Sa jeg og løp til der dem stod. Jeg dyttet Marcus ned og så på Martinus som holdt seg for magen.
"Hva faen holder du på med?!" Sa jeg sint til Marcus.
"AHH!" Ropte han sint og løp inn på Medina sitt rom. Håper ikke han gjør henne noe!
"Martinus, går det bra?" Sa jeg bekymret og holdt den ene hånden hans.
"Jeg tror det..." sa han og stod rett.
"Fint" sa jeg og kysset han på kinnet engang.
"Kan vi gå ut litt?" Sa Martinus og så på meg.
"Ja okey" sa jeg og smilte. Vi gikk ut av huset og gikk egentlig bare en vanlig tur. Jeg stoppet brått! Jeg føler for noe nå...
"Maria? Går det bra?" Sa Martinus og stoppet han også. Minnene mine fra den gangen jeg og Squaden min slo andre, stjeler og bryta regler... De fikk meg lyst til å gjøre det igjen.
"Hallo?" Sa Martinus og holdt hånden min. Jeg dro vek hånden min.
"Slipp meg!" Sa jeg sint.
"Maria? Hva er det?" Sa Martinus nesten redd.
"Ingenting!" Sa jeg surt og gikk videre.
"Okey?" Hørte jeg Martinus si ganske lavt og gikk etter meg. Men jeg elsker Martinus uansett!
"Martinus?" Sa jeg og stoppet. Siden han var bak meg snudde jeg meg og gikk noen skritt før jeg var nærme han.
"Ja?" Sa Martinus og kom to skritt nærmere meg.
Jeg tenkte litt.
"Nei Ikkeno" sa jeg frekt og gikk videre. Jeg snudde meg og gikk hjem isteden. Jeg gikk inn og det gjorde Martinus også.
Jeg satte meg på sofaen og det samme gjorde Martinus, han satte seg ved siden av meg og la en hånd rundt meg mens vi satt godt inntil hverandre.
Jeg satt meg et hak vek.
Jeg så det lå noen strikker på gulvet så jeg tok en opp. Jeg så litt på den og smilte litt for meg selv.
Martinus kysset meg på kinnet og sa "Hva er det du smiler av?" Og lo litt.
Jeg tok opp en strikk og skøyt den rett i øyet til Martinus. Jeg fikk helt latterkrampe.
"AU!" Sa Martinus og begynte å gråte mens han holdt seg på øyet.
"HAHAHAHAHAHAHA" lo jeg.
"Maria! Dette er ikke morsomt!" Sa Martinus mens han gråt.
"Jo!" Sa jeg og lo enda mere.
"Hvis det skal være sånn så slår jeg opp!" Sa Martinus og reiste seg opp fra sofaen, han gikk til døra. Jeg løp etter han og dro armen hans bakover sånn at han stoppet inntil meg.
"Få se øye ditt" sa jeg og tok vek hånden hans.
Jeg så at det nesten var rødt.
"Unnskyld" sa jeg og kysset han lenge på munn. Da begynte han å gråte, igjen?
"Gjør det så vondt?" Sa jeg og strøk han litt oppover armen.
"Ja!" Sa han mens han gråt. Jeg ga han en stor klem mens han grått inntil brystet mitt.
"Det var ikke meningen å få det skadet..." sa jeg og så ned på han mens vi klemte.
"Det går bra" hvisket han og trakk seg fra klemmen.
"Men mente du det med at.......
-
Mere?
YOU ARE READING
Jeg gir IKKE opp!
RomanceMaria er en jente som elsker å vise seg foran andre og er alltid glad. Hun har lysebrunt hår og blåe øyne. Hun er også 14 år og er en jente som alltid bærer et smil. Hun finner på mange rampestreker og elsker å få andre til å le. Men langt inni seg...
