Emma: 28/04/2981
Jeg kjenner en kriblende følelse i magen. Sinnet stiger i meg.
- Er du det eller ikke, ulvejente, skrek hun.
Jeg skal gi henne ulv, tenker jeg inni meg. Jeg knytter nevene sammen og tar i.
- Er det ulv du vil ha, er det ulv du skal få, skrek jeg ut.
Jeg kunne kjenne befrielsen, da jeg slapp meg løs, da jeg lot det vonde gå.
Folk stirret rundt seg, noen besvimte og andre løp.
- Du e..e.er en u..llv, stammet hun.
Jeg svarte ikke, jeg bare knurret mot henne.
Etter en stund begynte jeg å gå i en sirkel rundt henne.
- Fy, nå skal jeg ta deg, tenkte jeg.
Jeg så hennes skremte øyne se inn i mine rød/gule øyne. Det blikket glemmer jeg aldri, for litt senere hørte alle et skrik.
Folk begynte å løpe, skrike og alle ble bare helt fra seg. Jeg stod der i midten med flammer i hjertet og blod i munnen...
2 Måneder før
YOU ARE READING
Ulveblod
Werewolf" Emma, jeg elsker deg!" Jeg snudde meg mot han og så tårene hans presse på. " Men jeg elsker ikke deg", sa jeg. Jeg løp bortover i skogen og kunne høre at han ulte. Hjerte mitt var knust og jeg hadde nettopp knust hans hjerte også.
