Ulveblod

BANG!

29/03/2981

Emma P.O.V

- ERIK, ERIK, skrek jeg ut! 

En mann kom løpende ut av bilen.

- Unnskyld, jeg så dere ikke, sa han med en nervøs stemme.

- ERIK, skrek jeg igjen.

Han lå med hodet på fange mitt og med et digert sår ved hodet. Det rant mye blod ut.

- Løp og hent hjelp, ropte jeg til mannen.

- Ehm.. JA, sa han og løp bortover.

- Slapp av, jeg skal ikke gi slipp på deg,sa jeg og holdt han nærmere meg.

Jeg tørket bort tårene og etter en stund kom også ambulanse folkene ut.

- Det var på tide, hvisket jeg.

- D..d..Der er han, stammet mannen. 

Han så forskrekket på Erik som lå der halvdød. Det så sånn ut.

- Vær forsiktige, sa jeg.

- så klart fure, sa en av ambulanse mennene.

Jeg gikk sakte men sikkert med inn og fulgt bare lukten demmes for å finne rommet der Erik lå.

Plutselig fikk jeg øye på rom 243, pappas rom. Jeg burde kanskje snakke med han.

Jeg kikket meg rundt og åpnet sakte opp døren.

- pappa, sa jeg.

Jeg hørte noen bevege seg.

- Emma, sa noen lavt.

- PAPPA, ropte jeg ut og begynte å gråte.

Jeg løp mot han og klemte han hardt. 

- Hvordan har dud et, spurte jeg han om.

- Vel jeg har det jo bra, men jeg må nok gå meg krykker, sa han.

- Har du hørt hva som skjedde med mamma, spurte jeg han om.

 Jeg kikket opp mot han.

- Ja, alt gikk så kjapt, heldigvis reddet du meg, sa jeg.

- Jeg..

- Jeg så det, når du sprang inn i flammene og dro meg ut igjen. Du var veldig modig, men det var også veldig risikabelt, sa han.

- Erik, hvisket jeg og smilte inni meg.

Så klart glemte jeg jo at pappa kunne høre meg også. Han er den beste ulven med best hørsel. Han kan høre antilopene komme to dager før!

- Bare en ulvegutt, sa jeg og snudde meg rundt.

- En ulvegutt, sa han begeistret og litt sjokkert.

- Ja, en ulvegutt, sa jeg.

- Jeg håper at han ikke har skadet deg, sa han sint.

-Slapp av pappa, han reddet meg, på et vis, sa jeg.

- VEENT, HVA, sa han til meg.

Jeg burde ikke ha sakt det. Nå vet han at jeg har vært i fare..

- Hva har skjedd, er du skadet, sa han raskt?

- Slapp av pappa, det er han som ble skadet, Det var en bil som kjørte på han. Jeg burde kanskje gå å sjekke hvordan det står til. De tar no blodprøve, for å sjekke om han har noen indre skader, sa jeg.

- Det var br... VENT, BLODPRØVE, ropte han desperat ut.

Jeg rygget to skritt bakover og så på han.

- En ulving kan ikke bli tatt blodprøve av! De kan se hvem han egentlig er Emma, du må passe på at det ikke skjer, sa han.

- Hva mener du, sa jeg spørrende.

Hva det nå var, det virket ikke bra.

- Vi kan bli avslørt og det betyr at forskere vil komme. Vi kommer til å leve i en plastisk boble for alltid og vi kommer til å være eksprimentene demmes.

- Men..

- Emma, du må stoppe dem eller finne resultatene, hvis de for dem er alt over!!

Jeg så nervøst bortover mot han og startet å løpe.

- Håper det ikke er for seint!