After |Norwegian Translate|

s y t t e n

# R E T T E T

•

"Hvorfor spør du meg?" Han glor tilbake.

"Jeg vet ikke.. fordi jeg har ikke vært noe annet enn snill mot deg og du er alltid slem. Jeg trodde vi kunne være venner." Hvor dumt hørtes ikke det ut. Hånden min klør forsiktig bak i nakken.

"Oss? Venner?" Ler han. "Er det ikke tydelig hvorfor vi ikke kan være venner?"

"Ikke for meg."

"Vell for startere er du altfor anspent, du vokste helt sikkert opp i et perfekt modell hus som ser helt likt ut som alle andre i gaten, foreldrene dine kjøpte sikkert alt du ønsket deg og du trengte aldri å vente på noe. Du og de dumme skjortene dine, jeg mener hvem kler seg sikt når de er atten?" Sier han og munnen min glir opp.

"Du vet ingenting om meg! Livet mitt er ikke i nærheten av det! Min alkoholiker av en far forlot oss da jeg var ti og moren min jobbet rompa av seg for å være sikker på at jeg kunne gå på college, jeg fikk min egen jobb så fort jeg ble seksten og hjalp til med å betale regningene og jeg liker faktisk klærne mine. Sorry for at jeg ikke er lik de horene som henger rundt deg! For noen som prøver så hardt for å være annerledes, så er du hvertfall utrolig dømmende!" Roper jeg og han knytter nevene. Jeg føler tårene prikke i øynene og jeg snur meg for å tørke dem før han ser dem.

"Vet du hva, jeg har ikke lyst til å være venn med deg uansett Harry." Sier jeg og strekker meg etter dørhåndtaket. Det var vodkaen som gjorde meg modig, og som fikk meg til å skrike på Harry.

"Hvor skal du?" Spør han. Han er så uforutsigbar med et altfor svingende humør.

"Jeg skal til nærmeste busstopp så jeg kan komme meg tilbake til rommet mitt og aldri, noengang komme tilbake hit igjen. Jeg er ferdig med å prøve å være venn med noen av dere."

"Det er for sent til å ta bussen alene."

"Du prøver seriøst ikke å late som om du ville brydd deg om noe skjedde med meg." Ler jeg. Jeg klarer ikke å holde følge med han.

"Jeg bryr meg ikke.. jeg bare advarer deg. Det er en dårlig idé."

"Vell Harry, jeg har ikke noe valg. Alle er fulle, til og med meg." Sier jeg, så kommer tårene. Jeg ydmyker meg foran Harry igjen, av alle folk, som ser meg gråte. Igjen.

"Griner du alltid på fester?" Spør han med et lite smil.

"Tydelighvis, siden disse er de eneste festene jeg har gått på." Jeg strekker meg etter døren, og åpner den.

"Theresa." Sier han så mykt at jeg nesten ikke hører han. Uttrykket hans kan ikke leses. Rommet starter å spinne igjen og jeg griper tak i kommoden ved siden av døren. "Er du okei?" Spør han. Jeg nikker selv om jeg føler meg kvalm. "Hvorfor sitter du ikke ned et par minutter, så kan du gå til busstoppet senere."

Jeg nikker igjen. Jeg går ut og enda en gang gjentar han navnet mitt. "Du kan sitte her inne.." Sier han og jeg slepper pusten lettet ut.

"Jeg trodde ingen var tillatt på rommet ditt?" Spør jeg og setter meg ned på gulvet.

"Det skjer ikke igjen." Spytter han. Så han er tilbake til sitt gamle seg. Jeg hikker og et lite smil glir over leppene hans. "Hvis du kaster opp her inne.." Advarer han.

"Jeg tror bare jeg trenger litt vann." Sier jeg og reiser meg opp.

"Her." Sier han og gir meg den røde koppen hans. Jeg himler med øynene og dytter den vekk.

"Jeg sa vann, ikke øl."

"Det er vann. Jeg drikker ikke." Sier han. En lyd av et gisp og latter glir ut av meg. Det er ikke sjanse at Harry ikke drikker. Jeg husker ikke at han drakk av flasken da, men uansett? "Overrasket?" Spør han og jeg nikker.

"Du skal vell ikke være her og sitte barnevakt, skal du?" Jeg vil virkelig være alene nå som jeg er full. Jeg føler meg plutselig skyldig for å kjefte på Harry. "Du bringer fram det verste i meg." Sier jeg høyt, uten å ville det.

"Den var hard." Sier han seriøst. "Og ja, jeg skal sitte her og være barnevakt. Du er full for første gang, og du har en greie med å røre tingene mine når jeg ikke er rundt." Sier han og setter seg på sengen sin. Jeg griper koppen og drikker. Jeg kan smake et hint av mint på kanten og jeg klarer ikke å la være å tenke på hvordan Harry's munn smaker. Gud, jeg skal aldri drikke igjen, minner jeg meg selv på mens jeg glir ned på gulvet igjen.