After |Norwegian Translate|

t r e t t e n

R E T T E T :)

•

Resten av helgen går fort og jeg klarer heldighvis å unngå Harry. Jeg fortet meg til butikken på Søndag før han kom inn i rommet vårt. De nye klærne jeg kjøpte fylte opp det lille skapet mitt, og mens jeg la dem ned gled Harry's ord gjennom hodet mitt. "Du vet du skal på en fest og ikke i kirka" sa han og han ville helt klart si det igjen hvis han så de nye klærne mine. Jeg bestemte meg for at jeg aldri noengang skal være med på en fest med Steph igjen, eller nærme hvor Harry var. Han er ikke bra selskap og han sliter meg konstant ut.

Det er nå Mandag morgen, første dagen med timer og jeg kunne ikke vært mer forberedt. Jeg våknet opp ekstra tidlig for å dusje og ikke få hastverk. Skjorten min var perfekt strøket og klar til bruk. Jeg plana å gå snart så jeg kom til å rekke første time og være minst femten minutter for tidlig så jeg var helt sikker på at jeg ikke var for sen.

Steph trykker på snooze knappen da alarmen hennes går. Burde jeg vekke henne? Timene er kanskje senere enn mine, ellers så planlegger hun å ikke gå. Idèen av å gå glipp av første time får meg til å stresse, men hun er sophomore så kanskje hun har det under kontroll. Endelig, er det på tide å gå. Med et siste blikk i speilet, går jeg mot timen. Jeg er takknemlig for at jeg studerte kartet så jeg kan lett finne klassene mine. Når jeg går inn i freshman's historie time er rommet tomt, utenom en person.

Jeg setter meg ned ved siden av ham, og han bryr seg helt klart om tiden. Akkurat som meg.

"Hvor er alle sammen?" Sier jeg og han smiler. Han har et søtt smil.

"Løper sikkert rundt hele universitetet for å rekke timene." Han ler og jeg liker han med en gang. Jeg ville sagt akkurat det samme.

"Jeg er Tessa Young." Sier jeg og smiler vennlig.

"Liam Payne." sier han med et like søtt smil som første gang. Vi bruker resten av tiden før timen starter til å snakke, og jeg finner ut at vi tar begge Engelsk og han har en kjæreste som heter Danielle. Han erter meg ikke da jeg sier at Noah er et trinn mindre enn meg. Jeg er så glad jeg sitter ved siden av ham. Klassen fyller seg etterhvert opp og jeg og Liam tar tiden til å introdusere oss til læreren.

Mens dagen fortsetter, begynner jeg å angre på at jeg tok fem timer istedenfor fire. Jeg forter meg til litteratur timen og jeg rekker det så vidt. Takk gud for at dette er siste timen idag. Jeg er glad for å se at Liam sitter på første rad, og at setet ved siden av ham er ledig. "Hei igjen." Smiler han mens jeg setter meg ned.

Læreren starter timen, og deler ut imformasjon om hvordan dette semesteret kommer til å bli og om klassen i seg selv. Jeg er glad for at college ikke er likt High School, for lærerene får deg ikke til å stå foran klassen og introdusere deg og andre unødvendige ting.

Mens læreren forklarer leselisten vår, åpner døren seg og munnen min glir opp. Selvfølgelig, da jeg endelig trodde dagen min kom til å bli bra, snubler Harry inn. "Ugh." Mumler jeg og Liam ler.

"Skjenner du Harry Styles?" Sier han. Harry må ha litt av et rykte her på universitetet når noen som Liam vet hvem han er.

"Kinda, han er venn med romkameraten min. Han er en dust." Hvisker jeg. Harry låser øynene sine i mine og jeg vet at han hørte meg. Jeg bryr meg ikke om han hørte det, det er ikke min feil at han er en dust. Jeg er faktisk nysgjerrig på hvordan Liam kjenner han da, så jeg klarer ikke å la være å spørre. "Hvordan skjenner du han?"

"Han er.." Han stopper opp og øynene hans kikker bak meg. Jeg snur meg rundt for å se at Harry sitter ved siden av meg. Liam blir helt stille resten av timen.

"Det var alt for idag, ser dere på Onsdag." Sier professor Hill og slipper oss ut.

"Jeg tror dette blir favoritt timen min." Sier jeg til Liam og han sier seg enig. Ansiktet hans faller sammen da han ser Harry gå mot oss.

"Hva vil du Harry?" Spør jeg surt for å irritere han, men han flirer bare.

"Ikke noe. Jeg er bare så glad for at vi har en time sammen." Erter han og drar en hånd gjennom håret sitt.

"Ser deg senere Tessa." Sier Liam og ser på Harry en siste gang, før han går.

"Du finner den mest kjedelige personen på universitetet til å bli venn med."

"Ikke si sånn. Han er søt og smart. Noe du ikke er." Jeg er nesten sjokkert over de frekke ordene mine, men han får virkelig ut det værste i meg.

"Du blir mer sprelsk for hver gang jeg ser deg, Theresa."

"Hvis du kaller meg Theresa en gang til.." Advarer jeg og han ler. Jeg prøver å se han for meg uten tattoveringer og piercinger, og han blir faktisk mye kjekkere, men personligheten ødelegger det igjen.

"Stopp å stirre på meg." Sier han og snur seg vekk, og før jeg kan si noe er han borte.