After |Norwegian Translate|

t j u e e n

# R E T T E T

GÅ Å LEGG TIL INFO BOKEN MIN, HVOR JEG KOMMER TIL Å SKRIVE A/N's SOM IKKE KOMMER HIT FORDI DET GJØR MEG TRØTT

•

Gatene er mørke og stille da jeg kommer meg vekk fra huset. De andre husene er ikke så store som Harry's. Det er så mange ting jeg ikke forstår meg på når det gjelder Harry, hvorfor deler han hus med en gjeng rike, gjerrige ungdommer nårhan en er punk, og hvorfor er han snill det ene sekundet, så slem det neste? Jeg vet ikke engang hvorfor jeg gidder å tenke på han engang, etter i kveld er jeg helt ferdig med å være snill mot han. Jeg kan ikke tro at jeg kysset han. Det var den verste tabben jeg noen gang har gjort og sekundet jeg åpnet meg for ham angrep han, værre enn noen gang. Jeg var dum nok til å stole på at han ikke kom til å si det noen, men jeg håper at han er så flau over det at han ikke vil si det. Jeg kommer til å si at det ikke er sant uansett.

Etter en time med gåing, når jeg endelig fram til universitetet. Jeg stopper ved kaffe-butikken og kjøper meg en kopp, så jeg kan klare å holde meg våken. Jeg må komme på en god unnskyldning som jeg kan si til moren min og Noah på grunn av oppførselen min igår, ikke kyssingen, det trenger de ikke å få vite om, men om at jeg var på en fest. Igjen. Jeg må virkelig snakke med Noah om det å fortelle moren min ting, for jeg er voksen nå og hun trenger ikke å vite alt jeg driver på med. Beina mine gjør vondt da jeg når fram til rommet og jeg sukker lettet da døren åpner seg. "Du kødder med meg!" Skriker jeg nesten da jeg ser Harry sitte på sengen min.

"Hvor var du?" Spurte han rolig. "Jeg kjørte rundt og letet etter deg i nesten to timer."

Hva?

"Hvorfor i helvete skulle du lete etter meg?" Spurte jeg.

Hvorfor kjørte han meg bare ikke hjem? Enda viktigere, hvorfor spurte jeg han ikke bare da han sa at han ikke hadde drukket? Åja, fordi han ville aldri gjort det.

"Fordi.. fordi jeg syntes ikke det var en god idé at du gikk rundt alene midt på natten."

Jeg lo av ordene hans. Han rynket på pannen, noe som fikk meg til å le enda mer.

"Kom deg ut, Harry." Sa jeg mens jeg lo.

Jeg ler ikke fordi jeg syntes det er morsomt, jeg ler fordi jeg er altfor sliten til å gjøre noe annet. Han ser på meg mens han drar hånden gjennom håret sitt. I den korte tiden jeg har kjent den frustrerende mannen som er Harry Styles, har jeg lært at det er noe han gjør da han er stresset eller ukomfortabel. Jeg håper han er begge nå.

"Theresa, jeg.." Han stopper da det banker på døren min.

"Tessa! Theresa Young, åpne opp døren nå!" Det er moren min.

"Å herregud, Harry! Du må gjemme deg i skapet!" Hvisker jeg og dytter han av sengen min.

"Jeg gjemmer meg ikke i skapet, du er atten." Sier han og jeg vet at han har rett, men han kjenner ikke moren min.

Jeg stønner frustrert og hun banker på igjen. Jeg kjekker meg i speilet, og tørker vekk sminken under øynene mine før jeg pusser vekk vodka smaken med tannbørsten. Da jeg åpner døren står moren min og Noah side ved side. Hun er sint.

"Hva gjør dere her?" Spør jeg mens mamma dytter seg forbi meg og går mot Harry.

"Dette er hvorfor du ikke har svart telefonen din? Fordi du har denne.. denne.. tattoverte, bråkmakeren inne på rommet ditt seks på morgenen!" Roper hun.

Blodet mitt bobler inni meg. Vanligvs jeg er rolig og stille når det kommer til henne. Hun har aldri slått meg eller noe sånt, men hun er ikke sjenert når det gjelder å plukke ut feilene mine.

"Du skal vell ikke gå med det Tessa?"

"Du skulle ha børstet håret ditt en gang til Tessa."

"Jeg vet du kunne ha gjort bedre enn det Tessa."

Hun setter alltid så mye press mot meg for å være perfekt hele tiden, det er så slitsomt. Noah stirrer bare sint mot Harry og jeg får lyst til å skrike til dem begge, eller egentlig alle tre. Moren min for å behandle meg som en unge, Noah for å sladre på meg, og Harry bare fordi han er Harry.

"Er dette hva du gjør på universitetet, unge dame? Du er oppe hele natten og har gutter inne på rommet ditt? Stakkars Noah var kjempe bekymret for deg, og kjørte hele veien bare for å se at du er horete." Sier hun og både meg og Noah gisper.

"Jeg kom nettopp hit, hun gjorde ikke noe galt." Sier Harry og jeg er sjokket.

Han har ingen idè hva han blander seg inn i. Kanskje dette ville blitt en bra slosskamp, bevisstheten min tar tak i en bag med popcorn og setter seg på første rad.

"Jeg snakker ikke til deg, jeg vet ikke hvorfor noen som deg skulle henge rundt datteren min uansett."

"Mamma." Sier jeg gjennom de sammenbitte tennene mine.

Jeg vet ikke hvorfor jeg forsvarer Harry, men det gjør jeg. Noah ser på meg, så til Harry før han snur seg mot meg igjen. Vet han at jeg har kysset Harry? Minnet er fortsatt fresh i tankene mine og huden min gnistrer bare av å tenke på det.

"Tessa, du er ute av kontroll. Jeg kan lukte alkoholen fra deg. Jeg kan bare håpe at det er fra han og romkameraten din." Sier hun og kikker mot Harry.

"Jeg er atten, mamma, jeg har aldri drukket før og jeg gjør ingenting galt. Jeg er bare en helt vanlig student. Jeg er lei meg for at dere måtte kjøre hele veien hit, men jeg har det fint." Jeg setter meg ned, og hun sukker.

"Kan dere gå vekk litt?" Sier hun til Harry, roligere nå.

Han ser på meg på en måte som spør om det er okei. Jeg nikker og han går ut av rommet. Det er rart, meg og Harry mot mamma og kjæresten min. Av en eller annen grunn vet jeg at han venter på utsiden helt til de drar.

Moren min forklarer at hun bare er redd for at jeg ødelegger alle sjansene mine for å få en bra utdannelse og hun vil ikke at jeg skal drikke igjen. Hun sier også at hun ikke godtar vennskapet mitt med Steph, Harry eller noen andre som henger med dem. Hun får meg til å love at jeg skal stoppe å være venner med dem, og jeg er enig. Jeg har ikke lyst til å være rundt Harry etter i kveld uansett, og jeg kommer ikke til å gå på flere fester med Steph så det er ingen sjanse for at moren min finner ut om vi fortsatt er venner eller ikke.

"Siden vi allerede er her, kan vi gå å spise frokost sammen og kanskje shoppe litt." Foreslår mamma og Noah smiler.

Jeg nikker enig, det høres ut som en bra idé og jeg sulter. Tankene mine burde fortsatt ha litt effektet fra mengden alkohol, men turen hjem og moren mins tale har gjort meg helt edru.

"Du må stelle deg først selvfølgelig." Smiler hun som vanlig og jeg reiser meg opp for å finne noen rene klær. Etter jeg har kledd meg, legger jeg såvidt på sminke på, så er jeg klar. Vi går ut av døren hvor Harry sitter på bakken, lent mot døren over gangen. Han ser opp og Noah griper hånden min.

"Vi går til byen." Sier jeg til Harry. Jeg finner meg selv ønskende til å trekke fra meg hånden. Hva er galt med meg?

"Åh, okei." Sier Harry, og for første gang ser han sårbar og kanskje litt lei seg ut. Han gjorde deg til latter, tenker underbevisstheten min. Jeg vet at hun har rett, men jeg klarer ikke å la være å føle meg slem da Noah drar meg forbi han. Moren min gir Harry et falskt smil og han ser vekk.

"Jeg liker virkelig ikke den fyren." Sier Noah og jeg nikker.

"Ikke jeg heller." Hvisker jeg, og vet at jeg lyver.