After |Norwegian Translate|

t i

R E T T E T  :)

•

"Jeg spurte deg; hva i helvete gjør du i rommet mitt?" Gjentok Harry, like hardt som første gang. De lange beina hans gikk fort mot meg og nappet boken ut av hendene mine før han satte den tilbake på hyllen. Tankene mine flokket seg i hverandre. Han rensket frekt stemmen og vinket med en hånd foran ansiktet mitt.

"Niall sa at jeg skulle ta med Steph inn hit." Stemmen min holdt seg så vidt stø. Han tok et skritt nærmere og slapp ut pusten. Jeg pekte på sengen hans, og fikk øynene hans til å følge hånden min. "Hun drakk for mye og Niall sa-"

"Jeg hørte deg første gangen." Avbrøt han. Hånden hans gled gjennom håret sitt, tydelig opprørt. Hvorfor bryr han seg så mye om at vi er på rommet hans? Vent..

"Er du en del av de som eier huset?" Spurte jeg han. Det var ikke skjul på sjokket i stemmen min. Harry var så langt vekke fra hvordan jeg trodde gutter var.

"Ja.. hva så?" Svarte han og gikk nærmere. Avstanden mellom oss var mindre enn to fot. Jeg prøvde å gå unna ham men ryggen min traff bokhyllen. "Sjokkerer det deg Theresa?"

"Slutt å kalle meg Theresa." Han har fanget meg.

"Det er navnet ditt er det ikke?" Flirer han, og humøret hans forandres til glad.

Jeg sukker og snur meg vekk fra ham, jeg aner ikke hvor jeg går så lenge jeg er langt nok vekk fra ham før jeg slår ham. Eller starter å gråte. Det har vært en lang dag så jeg vil mest sannsynlig gråte før jeg slår ham. Kanskje jeg kan klare begge deler?

"Hun kan ikke være her inne." Sa han da jeg nådde døren. Da jeg snur meg rundt mot ham har han leppe-piercingen mellom tennene. Hva fikk han til å ville ta piercing i øyebrynet og leppa uansett? Det måtte ha vært smertefult.

"Hvorfor ikke? Jeg trodde dere var venner." 

"Det er vi." Sier han. "men ingen blir på rommet mitt." Armene hans krysser seg over brystet og for den første gangen siden jeg møtte ham kan jeg klare å finne ut hvordan en av tattoveringene hans egentlig ser ut. Det er en rose, printet ut på midten av overarmen. Harry, med en rose tattovering?

Jeg følte meg tøff og irritert, så jeg slapp ut en latter. "Åh, jeg skjønner. Så kun jenter som kliner med deg kan komme inn på rommet ditt?" Samtidig som ordene mine flyr ut av munnen min vokser smilet hans.

"Det var ikke mitt rom. Sier du at du vil kline med meg? Du er ikke min type, sorry." Sier han og for en eller annen grunn gjør det vondt. Harry er langt fra min type men jeg ville aldri ha sagt det rett til ham.

"Du er.. du er.." Jeg klarer ikke å finne ordene. Følelsene verker og jeg er flau, irritert og utmattet etter festen. Jeg stopper å snakke til ham, han er tydelig ikke verdt det "Vell.. du kan ta henne til et annet rom, og jeg vil finne en vei hjem." Sier jeg og går ut døren.

"God natt Theresa." Sier Harry mens jeg smeller igjen døren.

Jeg klarte ikke å la være tårene som rant nedover kinnene mine da jeg nådde bunnen av trappen. Jeg hatet college så langt og klassene hadde ikke startet enda. Hvorfor kunne jeg ikke bare få en romkamerat som var helt lik meg? Jeg burde være sovende nå, og gjøre meg klar for Mandag. Jeg tillhørte ikke på fester som dette, og jeg tillhørte helt klart ikke å henge med slike folk. Jeg liker Steph, men jeg vil ikke være på festene eller sammen med Harry. Harry er så mystisk for meg, hvorfor må han alltid være så slem? Og hvorfor har han alle de bøkene? Det er ingen mulighet at den så slem, urespektfull, tattovert dust som Harry kan være opptatt av så mange utrolig bøker. Det eneste jeg kan se han for meg med er en pakke med øl. Jeg er ikke engang sikker på om jeg kan få meg hjem igjen, for jeg har ingen idè om veien. Jo mer jeg tenker på valgene mine i kveld, jo mer frustrert og stresset blir jeg.

Jeg skulle virkelig ha tenkt gjennom dette, og dette er akkurat hvorfor jeg planlegger alt så jeg ikke havner i slike rot. Huset er fortsatt stappet og musikken er for høy. Niall's blonde hår og tattoveringer er ikke til å bli funnet, og det er heller ikke Zayn. Kanskje jeg skulle finne et randomt soverom og sove på gulvet? Det er minst femten rom der oppe og kanskje jeg er heldig nok til at ingen vil komme inn. Men jeg vet bedre så jeg stemmer mot det. Til tross for alle skjul på følelsene mine klarer jeg det ikke lenger. Jeg går opp igjen og finner et bad hvor jeg setter meg ned på gulvet med hodet mellom knærne mine og ringer Noah igjen. Han svarer på andre ring.

"Tess? Det er sent, er du okei?" Spurte han, stemmen hans var søvnig.

"Ja.. nei.. Jeg gikk på en dum fest med romkameraten min og nå er jeg støkk her uten noen plass og sove og ingen vei hjem." Hulker jeg gjennom telefonen. Jeg vet problemene mine ikke er liv og død men jeg er så utrolig frustrert over meg selv for å havne i denne situasjonen.

"En fest? Med den rødhårede jenta?" Han høres overrasket ut.

"Ja.. men hun har besvimt." 

"Whoa, hvorfor henger du uansett med henne? Hun er så.. ikke en person du burde henge med." Sier han og det irriterer meg. Jeg ville bare at han skulle fortelle meg at alt skulle bli okei, og at i morgen er en ny dag, bare noe helt annet enn å være så dømmende på meg.

"Det er ikke poenget Noah.." Sier jeg. En på andre siden prøver å åpne døren så jeg reiser meg opp. "Vent et minutt!" Sier jeg høyt og tørker øynene mine i speilet, og toalett papiret smører ut eyenlineren enda mer. Det er hvorfor jeg ikke bruker denne driten. "Jeg ringer tilbake, noen skal på do." Sier jeg og legger på før han kan protestere. Et utolmodig dunk høres på døren og jeg stønner mens jeg åpner den og tørker øynene mine igjen. "Jeg sa kun et minu.." Jeg stopper da jeg møter øynene til Harry.

•

Hvis dere er snille, kan dere også fortelle meg hvordan man oversetter "Frat House" ? Altså et hus som man har på college, hvor det er masse ungdommer som bor der.. på en måte.. ja..

Lots of Love, Kristina :*