After |Norwegian Translate|

t j u e t r e

# U R E T T E T

Sorry for sein oppdatering! Har ikke rettet den enda..

•

Når jeg kommer tilbake til rommet mitt er ikke Steph tilbake enda. Hun har klasser to timer lenger enn meg. MEns jeg la ut bøkene og notatene mine for å gjøre meg klar for å øve, ringte jeg Noah. Han svarte ikke, så han er sikkert opptatt. Jeg skulle virkelig ønske at han var her sammen med meg på college, det ville gjøre alt så mye lettere og komfortabelt. Vi kunne ove eller se en film sammen akkurat nå. Skyldfølelsen for å kysse Harry ligger hardt i magen min, Noah er så søt og han fortjener ikke at jeg er er utro. Jeg er heldig som har han i livet mitt, han er alltid der for meg og han kjenner meg bedre enn noen andre. Vi har kjent hverandre hele livet. Da foreldrene flyttet til gaten vår var jeg lykkelig for å endelig kunne leke med noen på min alder, og enda gladere da jeg ble kjent med han. Vi brukte dagene på å lese, se på filmer og plante blomster i drivhuset. Drivhuset har alltid vært min trygge plass, når faren min drakk ville jeg gjemme meg der og ingen utenom Noah visste hvor han skulle finne meg. Natten faren min dro var en forferdelig natt for meg, og mamma nekter å snakke om det. Selv om jeg hater han for å drikke så mye og for å dytte moren min rundt, trengte jeg han fortsatt som en pappa. Jeg kunne høre glassene knuse helt til drivhuset og det var da jeg hørte noen komme mot meg. Jeg var så redd for at det var faren min, men det var Noah. Jeg hadde aldri vært så letter for å se noen i hele mitt liv og fra og med den dagen kunne ingenting skille oss. Gjennom årene, ble vennskapet vårt omgjort til noe enda mer og ingen av oss har datet noen andre.

Jeg skrev på melding at jeg elsker han og bestemte meg for å sove litt før jeg begynte å øve. Jeg dro ut planleggeren min og skjekker ut om jeg har tid, jeg kan vell klare å presse inn en tjue minutters pause.

Ikke engang ti minutter hadde gått, før det var et bank på døren. Steph må ha glemt nøkkelen. Men selvfølgelig er det ikke henne, det er Harry.

"Steph er ikke tilbake enda." Sier jeg og går tilbake til sengen min, og lar døren være åpen for ham. Hvorfor gidder han i det hele tatt å banke, når jeg vet at Steph ga han en ekstranøkkel i tillfelle hun skulle låse seg ute . Jeg må forresten snakke med henne om det..

"Jeg venter." Sier han og setter seg ned på sengen hennes.

"Gjør deg komfortabel." Stønner jeg og ignorerer klukkene hans mens jeg drar dynen over kroppen min og lukker øynene. Det er ikke tale på at jeg kommer til å klare å sove nå som jeg vet at Harry er i rommet, men jeg vil heller late som enn å måtte være våken gjennom en klein stemning eller snakke dritt til hverandre. Jeg prøver å ignorere han som tapper tålmodig på kanten av sengen hennes da alarmen min går av.

"Skal du et sted?" Spør han og jeg himler med øynene selv om han ikke kan se meg.

"Nei, jeg tok en tjue minutters pause." Sier jeg og setter meg opp.

"Setter du en alarm sånn at du er sikker på at du bare sover i tjue minutter?" Ler han.

"Ja, det gjør jeg." Hvorfor bryr han seg? Alt han gjør er å erte meg. Jeg griper bøkene mine og legger dem nær, i en rekkefølge av hvordan timene mine er og legger notatene for timene oppå dem.

"Har du OCD eller noe?"

"Nei, jeg liker bare at tingene mine er en spesiell vei, det er ingenting galt å være organisert Harry." Spytter jeg og han ler. Jeg nekter å se på han men jeg kan se at han beveger seg og reiser seg opp. Plis ikke kom over hit.. plis ikke kom.. og han står over meg. Han griper Litteratur notatene mine og jeg lener meg opp for å gripe dem, men som den irriterende dusten han er løfter han dem høyere opp i liften og jeg må reise meg for å få tak i dem. Han kaster alle i luften og alle faller på gulvet i et stort rot.

"Plukk dem opp." Beordrer jeg og han flirer, før han gjør det samme med Sosiologi notatene mine. Jeg sjapper meg med å få tak i dem før han trøkker på dem og ler. "Harry stopp!" Roper jeg og han gjør det samme med neste bonke. Sint, reiser jeg meg opp og dytter han vekk fra sengen min.

"Noen liker ikke at sakene deres blir kludret meg." Sier han, og ler fortsatt. Hvorfor ler han alltid av meg?

"Nei! Det gjør jeg ikke!" Roper jeg og dytter han igjen. Han trør mot meg og griper håndleddene mine, og dytter meg mot veggen. Ansiktet hans er centimeter unna mitt og jeg puster altfor tungt. Jeg har lyst til å skrike at han må komme seg vekk fra meg og la meg gå, og beordre at han skal plukke opp notatene mine og sortere dem, så slå han og får han til å dra, men jeg klarer det ikke. Jeg er fryst fast mot veggen og klarer bare å konsentrere om de grønne øynene foran meg.

"Harry, plis." Jeg finner endelig fram noen ord.

Jeg vet ikke om jeg ber ham om å slippe meg eller kysse meg. Pusten min har enda ikke roet seg og hans øker. Sekunder føles som timer og han slepper den ene hånden sin fra håndleddet mitt, men den andre hånden er stor nok til å holde begge. For et sekund trodde jeg at han skulle slå meg, men hånden hans dytter forsiktig en hårlokk bak øret mitt. Jeg kan sverge på at jeg hører pulsen hans mens han legger leppene sine over mine. Dette er den følelsen jeg har lengtet etter siden Lørdag kveld. Hvis jeg kun kunne føle en ting for resten av livet mitt, så ville det vært dette. Jeg lar meg selv ikke engang tenke over hvorfor jeg kysser han igjen, eller hvilke forferdelige ting han kommer til å si etterpå.

Alt jeg har lyst å fokusere på er hvordan han slepper håndleddene mine og presser kroppen sin mot min, og holder meg mot veggen, og hvordn munnen hans smaker mint igjen. Hvordan tungen min på en eller annen måte følger hans,og hvordan hendene mine knytter seg rundt skuldrene hans. Hendene hans griper lårene mine og han løfter meg opp, slik at beina mine knytter seg rundt livet hans, og jeg er sjokket over hvordan kroppen min vet hvordan den skal svare til det han gjør. Jeg legger fingrene mine i håret hans, og drar fosiktig mens han går mot sengen min.

Bevisstheten min kommer seg plutselig tilbake, og minner meg på hvor dårlig denne idéen er, men jeg dytter henne vekk. Jeg skal ikke stoppe denne gangen. Jeg drar Harry's hardere, som får han til å stønne. Lyden får meg til å stønne i svar. Det var den hotteste lyden jeg noen gang har hørt og jeg vil gjøre alt for å få høre den igjen. Han setter seg ned på sengen min, og holder meg forstatt oppå fanget hans. Hendene hans legger seg på hoften mine, og de lenge fingrene hans presser seg inn i huden min. Kroppen min gynger forsiktig fram og tilbake på fangert hans, og grepet hans strammer seg.

"Fuck." Puster han inn i munnen min, og jeg føler en sensasjon som jeg aldri har følt før mens jeg skjenner han blir hard under meg. Hvor langt kommer jeg til å holde på? Spør jeg meg selv, men jeg har ikke lyst på svaret.

Hendene hans slepper hoften min og finder enden av skjorten, og begynner å dra den av. Jeg kan jeg tro at jeg lar ham gjøre dette, men jeg har ikke lyst til å stoppe han. Han trekker seg vekk fra kysset vårt for å få den over hodet mitt. Øynene våre møtes og glir ned til brystet mitt. Han tar leppa si mellom tennene sine, og ser ut til å beunde den svarte behåen min.

"Du er så sexy, Tess." Sier han. Tanken på dirty talk har aldri falt meg inn, men når Harry sier de ordene er det den mest sensuelle og sexy tingen jeg noen gang har hørt.

Jeg kjøper aldri noe fancy undertøy fordi ingen har noengang sett dem, men akkurat nå skulle jeg ønske jeg hadde. Han har sikkert sett alle typer behåer som finnes, sier den irriterende stemmen i hodet mitt.

For å få tanken ut av hodet, rocker jeg hardere mot fanget hans, og han knytter hendene sine rundt ryggen min og presser kroppene våres sammen, brystene våre berører og så hører jeg døren åpne seg. Jeg dytter meg av Harry og griper skjorten min. Transen vi var i ble brutt samtidig som jeg kastet skjorten på meg igjen.

Steph går inn gjennom døren og ser på meg og Harry. Munnen hennes former en "o" mens hun tar inn scenen foran seg. Jeg vet at kinnene mine er røde nå, og ikke bare på grunn av hvor flau jeg er men også på grunn av hva Harry fikk meg til å føle.

"Hva i helvete gikk jeg glipp av?" Spør hun og stirrer på oss med et glis.

"Ingenting." Sier Harry og reiser seg opp. Han går mot døren og ser seg ikke tilbake mens han går ut, og forlater meg gispende etter pusten og Steph leende.