After |Norwegian Translate|

a t t e n

# R E T T E T

•

Etter et par minutter med stillhet sier Harry endelig noe. "Kan jeg spørre deg om noe?"

Uttrykket hans sier at jeg må si nei, men jeg klarer ikke å la være å si, "Selvfølgelig."

"Hva har du lyst til å gjøre etter college?" Spør han og jeg ler. Dette er det siste jeg trodde han kom til å spørre meg om. Jeg trodde han skulle spørre meg om hvorfor jeg er jomfru og hvorfor jeg ikke drikker.

"Vell, jeg har lyst til å bli forfatter eller en utgiver." Jeg skulle ikke vært så ærlig med han, han kommer bare til å le av meg. Siden jeg følte meg modig, spurte jeg han det samme spørsmålet som fikk han til å himle med øynene uten å svare. "Er det bøkene dine?" Spør jeg, selv om han sikkert ikke kommer til å svare på det heller.

"Ja." Mumler han.

"Hvilken er favoritten din?"

"Jeg har ingen favoritt."

Jeg sukker og plukker forsiktig på den lille skrammen på jeansen min. Det burde ikke være en skramme på den enda, de er nye men jeg får tenke på det senere. "Vet Mr. Roger's at du er på en fest igjen?" Flirer han.

"Mr. Rogers?" Jeg skjønner det ikke.

"Kjæresten din. Han er den mest fisefine jeg noen gang har sett."

"Ikke snakk slik om han, han er.. han er, snill." Stammer jeg. Harry ler og jeg reiser meg opp. Han kjenner ikke Noah i det hele tatt. "Du kan bare drømme om å bli så snill som han er." Spytter jeg.

"Snill? Er det det første ordet du kommer på når du tenker på kjæresten din? Snill er din "snille" måte å si kjedelig."

"Han er ikke kjedelig, du kjenner han ikke."

"Jeg vet at han er kjedelig. Jeg kunne se det på inne-jakken og de kjedelige skoene hans." Harry's hode rullet bakover i latter og jeg klarte ikke å la være så se på smilehullene hans.

"Skoene hans er helt vanlige." Sier jeg og dekker til munnen min så jeg ikke ler med han. Jeg griper vannet og begynner å drikke.

"Vell han har datet deg i to år og han har ikke ligget med deg enda, jeg syntes han er fisefin." Sier han og jeg spytter vannet tilbake i koppen.

"Hva i helvete sa du nå?" Akkurat da jeg tror at vi kommer oss et steg nærmere vennskap sier han noe slik.

"Du hørte meg, Theresa." Smiler han.

"Du er en drittsekk Harry." Knurrer jeg og kaster den halvfulle koppen i ansiktet hans. Reaksjonen hans er akkurat det jeg håpet på. Fullstendig sjokket, og den store hånden hans tørker vekk vannet mens jeg fyker ut av rommet. Han er så frustrerende, så snill det ene minuttet og så slem det neste. Jeg dytter meg gjennom mengden og finner kjøkkenet igjen. Sinnet mitt skjuler hvor full jeg er, og alt jeg ønsker meg er vann. Jeg må få det dumme smilet til Harry ut av tankene mine. Jeg finner Zayn  i mengden og går mot han. Han sitter med en søt gutt som holder en flaske full av alkohol.

"Hey Tessa, dette er kameraten min Louis." Sier Zayn, og introduserer oss. Louis smiler til meg, noe som jeg returnerer. Louis må ha lagt merke til blikket mitt mot flasken, og gir den til meg. Den gjenkjennelige brennende følelsen glir nedover halsen igjen, og får meg til å glemme Harry et øyeblikk.

"Har du sett Steph?" Spør jeg og han rister på hodet.

"Jeg tror hun og Tristan dro." Hun dro? Hva i helvete? Jeg burde virkelig bry meg mer akuratt nå, men vodkaen ødelegger det og jeg finner meg selv tenkende på at Steph og Tristan hadde vært et søtt par. Et par drinker senere, føler jeg meg fantastisk. Dette må være hvorfor folk drikker. Jeg kan så vidt huske at jeg minte meg selv på at jeg ikke skulle drikke igjen, men dette er ikke så ille.

Femten minutter senere får Zayn og Louis meg til å le så mye at det gjør vondt. De er så mye kulere å henge med enn Harry. "Harry er helt sykt drittsekk." Sier jeg og de ler.

"Ja, han kan være det av og til." Sier Zayn og sniker armen sin rundt meg. Jeg har lyst til å flytte meg, men jeg vil ikke gjøre det kleint fordi jeg vet at det ikke betyr noe. Minutter blir til timer og jeg har enda ikke sett Harry eller Steph. Mengden forsvinner litt etter litt og jeg føler meg sliten. Jeg vet at jeg nesten har ingen sjanse til å komme meg tilbake til rommet mitt nå.

"Kjører bussene hele natten?" Spør jeg. Zayn trekker på skuldrene og sier han ikke vet. "Jeg er tilbake om et minutt." Sier jeg og reiser meg opp. Enda en gang slår vodkaen sin styrke mot meg. "Ugh, akkurat hvem jeg ønsket å se." Grynter jeg da Harry's krøller dukker opp foran meg.

"Så du og Zayn, huh?" Harry's stemme er fylt av en følese jeg ikke kan sette ord på.

"Du er så motbydelig! Jeg prøver å finne en buss." Jeg dytter meg forbi han, og han griper etter armen min. Han har ingen grenser. "Slipp meg Harry." Jeg ser etter en nye kopp å kaste i ansiktet hans.

"Slapp av.. klokka er tre. Det er ingen buss. Du er støkk her igjen." Smilet hans er så ertende at jeg får lyst til å slå han. "Med mindre du ønsker å gå hjem med Zayn da." Han slipper armen min og jeg går tilbake til Zayn og Louis. Jeg håper rommet jeg lå i forje helg fortsatt er tomt så jeg burde helt sikkert finne ut av det snart. Jeg sier Zayn om planen min og han tilbyr meg å følge meg opp.