Kapittel 1

1.1K 18 2
                                    

Kapittel 1

Jeg var på vei til skolen, og var trett av planer og karakterer. Jeg ønsket og rømme å reise et sted hvor ingen brydde seg.

Bestevennen min, Caroline, gikk mot meg når jeg var framme på skolen. Hun så litt hyper ut så jeg trodde med engang at hun ville fortelle meg litt sladder.

"Hei Em!" Sa hun med en glad tone. Jeg heter forresten Emma, men de fleste kaller meg for Em.

"Har du sett den nye gutten, Jonas Martin?" Fortsatte hun. Jeg var lei av guttesladder, spessielt i fra Caroline.

"Nei, det har jeg ikke." Svarte jeg litt irritert. 

"Familien hans flytter fra byen om en måned eller to. Jonas er her nå for å bli kjent med skolen og få timeplanene sine. Han er ganske kjekk, min type vet du." Når Caroline sier 'min type' betyr det at han har brunt hår og blå øyne. Hun fortsatte:

"Jeg snakket med han i stad, og jeg følte kjemien i mellom oss. Jeg tror det er kjærlighet ved første blikk." Sa hun. Skulle trodd hun kunne ha sprengt av glede. 

"Du må passe deg, sånn at du ikke faller for han for fort. Da ender du opp med hjertet knust, igjen." Sa jeg til bestevennen min. 

Jeg tror hun ble sur på meg, siden hun bare gikk uten og si noen ting. Jeg brydde meg ikke noe om det, og gikk til klasseromme for å vente på at mattetimen skulle starte.

Jeg tror jeg nesten sovnet i  timen. Det var som om læreren snakket et annet språk, som jeg ikke kunne forstå. Etter 2 timer ringte skoleklokka og fortalte oss at det var på tide å spise lunsj. Jeg gikk bort til kantina og fant Caroline og antageligvis den nye gutten Jonas. De satt alene på en benk. Det så ut som om de moret seg og flørtet. Jeg må innrømme at jeg var litt sjalu på Caroline, siden guttene likte henne så godt. Siden det så ut som om de allerede hadde funnet tonen bestemte jeg meg for å spise lunsj alene denne gangen. Skolen våres var malt i kalde farger som grå og en blanding av svart og mørkegrønn. Veggene var veldig høye, noe som gjorde at jeg følte meg liten og skjør.

Etter å ha spist opp lunsjen gikk jeg bort til Caroline og Jonas, slik at jeg kunne introdusere meg.

"Hei! Du må være Jonas." sa jeg til den brunhårede gutten. Han sa på meg med lyseblå øyne og lo.

"Ja det stemmer. Det betyr vel at du er Em? Caroline har fortalt alt om deg." spøkte han. Jonas var søt, men ikke min type, langt i fra. Jeg likte han ikke egentlig, han virket litt for kul, og dessuten gikk han i klassen over oss. Han virket også litt arrogant.

"Det ser ut som om dere to kommer godt overens. Dere burde date." spøkte jeg tilbake.

"Ja, jeg kunne ikke vært mer enig Em."  Sa han. Jeg kunne se forlegenheten spre seg i ansiktet til Caroline. 

"Så apropos dating, Caroline. Jeg har fått noen billetter til en konsert onsdagkveld, for broren min spiller i et band. De spiller pop/rock music, vil du bli med meg?" spurte han. Jeg ble omtrent kvalm over selvsikkerheten hans. 

"Er du serriøs? Selvfølgelig vil jeg gå ut med deg." svarte hun henrykt. Caroline kunne faktisk drept for å få en slik gutt som Jonas. 

"Flott! Da henter jeg deg kl.20.00 på onsdag" Sa han og kysset Caroline på kinnet. Deretter gikk han bort til noen andre gutter.

"Herregud. Det gikk fort fram. Gratulerer Caro!" sa jeg nesten litt surt imens jeg klappet henne på skuldren.

"Jeg vet det! Du må hjelpe meg med å velge klær senere!" Sa hun høyt av lykke.

Etter noen timer var jeg hjemme. Mamma lagde middag og ba meg om å dekke bordet. Når maten var klar samlet jeg og mamma, pappa og broren min seg rundt det lille og runde kjøkkenbordet vårt.

"Kan du sende meg vannet?" Spurte faren min. Jeg ga han vannet. Vi hadde biffstek til middag, pappas favoritt.

"George, har du hilst på de nye naboene?" mamma spurte faren min.

"Nei ikke enda." svarte han.

"De har flyttet fra byen. Jeg snakket med damen i morges, og ba de over for å spise kaker etter midagg. Jeg regner med at de kommer nå vært øyeblikk." sa mamma, akkurat det sekkundet før det banket på døren. Mamma gikk og åpnet døren i mens pappa og jeg ryddet inn av bordet.

"Kanskje det er kjekk gutt der?" ertet pappa meg.

"Nei. Det er ingen sjangse for at det er noen kjekke gutter der." Svarte jeg.

Når vi var ferdig gikk jeg opp på rommet, for jeg hadde overaskende nok ikke lyst til å møte de nye naboene. 

Når jeg kom opp på rommet satte jeg meg i senga, og skrudde på Macbooken. Deretter sjekket jeg twitter. Caroline hadde twitret masse om hvor bra dagen hennes hadde vært, hun var virkelig forelsket i Jonas, selvom hun bare hadde kjent han i en dag. Han hadde begynt og følge meg, så jeg fulgte han tilbake. Plutselig banket det på døren min. 

"Kom inn, bare lukk døra etter deg." Ropte jeg. Jeg trodde det var lillebroren min Magnus, men det var det ikke. Det var en høy, blond og slank gutt, med blåe øyne, som gikk inn av døra mi. Det så ut som om han var veldig flau der han kom. Det skjønner jeg godt.

"Eh... Jeg er Andrew."  sa han forsiktig.

Hvor enn du er - Bok 1Where stories live. Discover now