Jeg hadde spist en del godteri, og plutselig dukket det opp noe blått fra posen. Det var en blå papirlapp, og det var noen veldig dårlig tegna gitarer på den. Det var også noe som stod på den med dobbel sølvskrift.
Kapittel 5
Det stod:
Jeg vet ikke om du er klar over det selv, men du er ekstremt vakker.
Du skjønner, hvis jeg var et trafikklys Emma, hadde jeg lyst rødt hver gang du gikk forbi, sånn at jeg alltid kunne se på deg litt lenger.
Men, uansett... Selvom vi bare har kjent hverandre i et par dager, klarer jeg ikke å slutte å tenke på deg. Jeg har veldig lyst til å dra på en ordentlig date med deg, og håper du vil dra på en sammen med meg. Så jeg lurer på om vil du bli med meg ut å spise middag fredag kveld?
-Andrew x.
Jeg begynte å le for meg selv når jeg leste det. Det var veldig søtt og kreativt. Lappen var søtt dekorert, mens tegneferdighetene og skriften hans ikke var noe å skryte av. Sommerfuglene i magen kom fram igjen, og jeg kjente en varm følelse i hele kroppen. Jeg kunne også kjenne at varmen spredde seg opp til kinnene mine. Jeg var redd for at jeg startet og rødme, så derfor la jeg de kalde hendene mine på kinnene mine for ¨å kjøle de ned. Så la jeg lappen i lommen på shortsen slik at jeg ikke skulle miste den.
Etter rundt ti minutter kom Andrew bort til meg igjen.
"Fin lapp." Sa jeg i mens jeg lo. Jeg skjønte at han ble flau, fordi han rødmet og kikket ned i gulvet.
"Eheh.... Takk. Så hva sier du? Ledig fredag kveld?" spurte han veldig forsiktig og nervøst.
"Ja! Jeg har ingen planer da." svarte jeg.
"Flott! Har du vært på den nye italienske restauranten?" smilte han.
"Nei, det har jeg ikke. Men skulle gjerne likt og vært der." sa jeg,
"Skal vi si at jeg henter deg kl.18.00, så kan vi spise sammen der?"
"Det passer fint."
"Bra! Da gleder jeg meg!" sa han. Vi satt i sofaen og pratet sammen. Lokalet ble fylt opp av flere og flere mennesker, og så kom Caroline og Jonas. Jeg prøvde å holde øye med dem, men etterhvert forsvant de i mengden.
"Hei Em! Kult du kunne komme." De andre bandmedlemmene i The New Revolution, Brandon, Alex og Connor kom bort til oss.
"Jeg kunne ikke gå glipp av konserten etter at jeg hørte hvor gode dere er.." svarte jeg Connor.
"Vi skrev faktisk en ny sang etter du dro i går, og skal spille den nå for første gang. Jeg er ganske nervøs." sa Brandon. Han hadde tatt på seg en svart caps over det brune og krøllete håret hans. Og i tillegg lyste de grønne øynene opp i det solbrune ansiktet, når han smilte. Det fikk han til å se kjekk ut, men langt i fra så kjekk som Andrew. Ingen kan, eller kunne måle seg med han. Caroline og Jonas fikk øye på oss og kom gående bort til oss.
"Ser vist ut som at drittsekkken har funnet seg en ny og billig jente å leke med..." hvisket Alex
"Hei! Det er bestevenninna hennes!" kjeftet Andrew.
"Ah. Sorry, jeg visste ikke det. Andrew har sikkert sagt det, men prøv å overtale henne til og ikke treffe han mer. Han pleier alltid å ødelegge og utnytte jenter, så be henne være forsiktig." konfronterte han.
"Det er ok. Jeg skal snakke med henne." sa jeg.
"Hallo!" sa Caroline og Jonas i kor.
"Så du er her også, Em?"spurte Jonas litt nervøst. De lyse blåe øynene hans var klare, men langt i fra like klare og vakre som Andrews.
