Kapittel 4

376 18 6
                                    

Jeg syntes det nesten var litt ubehagelig at han så på meg, fordi det gjorde slik at jeg fikk problemer med å puste.

Andrew så meg inn i øynene, og lente seg framover mot meg.

Kapittel 4

"Skal du dra alt nå?" Moren hans Alicia, avbrøt det perfekte øyeblikk. Jeg var på vei til å få mitt første kyss, og der kom hun og ødelagte alt. Andrew trakk seg tilbake, det samme gjorde jeg.

"Ja, mamma sa jeg måtte dra hjem nå. Egentlig burde jeg ha vært hjemme for 1,5 time siden, så jeg burde kjappe meg." Svarte jeg.

"Oi, ja da har du dårlig tid. Jeg trodde du skulle spise middag her jeg, men vi får ta det igjen en annen dag. Bare kom, guttene kjeder seg og trenger nye venner." Sa Alicia vennlig.

"Mamma!" ropte Andrew.

"Du virker som en allright jente, og jeg tror Andrew liker å være med deg. Bare synd du ikke har møtt Jonas, jeg tror han hadde hatt gått av å kjenne deg."

"Mamma! Seriøst! Stopp!" Ropte han enda høyere.

"Dessuten trenger hun ikke å bli kjent med Jonas. Han er bare en drittsekk." sa Andrew surt. 

"Men, nå må jeg virkelig gå. Takk for meg!" sa jeg og smilte til Andrew og Alicia. 

"Bare kom igjen en annen dag. Si takk for besøket da Andrew!" sa hun. Det viste seg at Alicia var mester i å gjøre sønnen sin flau.

"Mamma! Jeg tror du må lære at jeg ikke er 5 år lengre. Jeg er faktisk 16..."

"Men takk for besøket Emma. Hyggelig at du ville komme. Jeg henter deg halv åtte i morgen, ok?" fortsatte han.

"Ja, den er grei. Hadet!" Sa jeg, og kjappet meg hjem. Jeg håpet at mamma ikke ville bli helt sur.
Æsj, Jonas var visst broren til Andrew. Jeg håpet det ville fungere at bestevenninna min  datet broren hans. Men jeg ble litt bekymret etter at Andrew kalte han for en drittsekk. For kanskje han hadde rett.

Når jeg kom inn døra prøvde jeg å være så lydløs som overhodet mulig. Lillebroren min, Magnus kom løpende mot meg. 
"Mamma er sikkelig sur for at du ikke kom hjem. Hun hadde faktisk kjøpt pizzabaguetter, som du ba om!" hvisket han til meg.
Jeg synes måten han sa det på var så rar, at jeg startet å le. Jeg tok av meg skoa og gikk rett inn i stua. Mamma kom mot meg.
"Hei, du! Jeg sa at du skulle være hjemme til middagstid, og her kommer du så sent. Hvorfor kom du  så sent hjem?" Spurte hun. Jeg var lettet, for hun var ikke så irritert som jeg trodde hun skulle være. 
"Jeg hadde det så gøy, at jeg glemte å se på tiden. Beklager." sa jeg.
"Det går greit, så lenge du hadde det gøy." så smilte hun.
"Andrew skal spille en konsert i morgen, og lurte på om jeg ville komme og se på. Passer det?" spurte jeg, Hvis jeg ikke hadde fått lov hadde jeg blitt utrolig skuffet. 
"Ja, men det kommer an på når det er." sa hun.
"Skulle du ikke hjelpe Caroline med å velge klær i morgen?" fortsatte mamma. 
"Jo, det stemmer. Men da kan jeg jo bare hjelpe henne før konserten." bekreftet jeg.
"Ja, hvis dere får det til å fungere." Sa mamma.

Kvelden gikk fort. Så var det på tide å legge seg. Jeg gredde i gjennom håret og pusset tennene. Deretter gikk jeg opp på soverommet, og la meg i senga. Som vanlig sjekket jeg twitter og andre sosiale medier for jeg la meg til å sove. Andrew hadde sendt meg en melding på twitter, og lurte på hva telefonnummeret mitt var. Jeg svarte, og like etter sendte han meg en melding på telefonen. 
"Jeg gleder meg så til å se deg igjen i morgen... og kan ikke vente med å vise deg en ny sang som skrev i kveld, etter du dro."   stod det. Jeg smilte og lo for meg selv. Andrew var rar som viste føleleser så raskt. 
"Gleder meg jeg også! Sangen er sikkert kjempe bra. Jeg vet det er tidlig, men jeg må sove nå. Så... Natta :)" svarte jeg.
"Jeg husker ikke om jeg sa det eller ei, men takk for besøket. Natta, Emma :)"

Jeg ble Caroline med hjem etter skolen dagen etterpå. Hun var helt gira over daten. 
"Tror du denne rosa kjolen, eller en topp og shorts passer best, Em?" Spurte hun i mens hun holdt fram klærne. 
"Hvis jeg hadde vært deg hadde jeg tatt på meg en topp og en shorts." bekreftet jeg. Jeg hadde ennå ikke fortalt Caroline om Andrew. Jeg forberedte meg på det, for jeg trodde hun ville bli sur. Etter et lite øyeblikk med nøling fortalte jeg det.
"Eh... Jeg skal på samme konsert som deg i kveld."
"Hæ? Hva mener du?" spurte hun fortvilet.
"Jonas har flyttet inn i huset ved siden av meg. I går var jeg på besøk hos broren hans, og det er han som spiller i bandet. Han heter Andrew, og spurte om jeg ville bli med på konserten. Så jeg svarte ja. Håper det går greit?" spurte jeg forsiktig. 
"Selvfølgelig! Hva hadde du trodd? En gutt. Som spiller i band. Spurte deg om å se på han spille. Da sier du ja! Hvis jeg ikke hadde godtatt det hadde jeg vært en veldig dårlig venn!" sa hun. Jeg ble veldig lettet over å høre det. For vanligvis hadde Caroline blitt veldig sur.
"Jeg tror jeg vil ha på meg dette" Sa hun og holdt fram et mørkeblått skjørt og en crop top. Egentlig syntes jeg crop toppen var stygg, men jeg turde ikke å si ifra.

Etter jeg hadde "hjulpet" Caroline dro jeg hjem og gjorde meg klar. Jeg skiftet til en slitt olashorts og svartsinglet med  logoen til Nirvana på. Jeg tok på meg sminke, og gredde det mørkeblonde, lange håret mitt. Jeg hadde det løst, og siden jeg nettopp hadde dusjet var det litt krøller i det. 
"Andrew har kommet!" Ropte mamma nedenfra. Jeg kjappet meg og tok telefonen og en 2 hundre lapp ned i lommen på shortsen. Jeg gikk ned trappa og der sto Andrew med en godteripose. Han hadde på seg en svart, hullete bukse, og en hvit singlet med et blått mønster. 
"Hei!" Sa han, og ga meg en klønete klem. Det viste seg at han ikke var sjenert, selv om mamma sto rett foran oss. 
"Jeg synes det ikke hadde passet med blomster, så jeg tok denne godteriposen i stedet. Håper du liker noe av det som er der da." Sa Andrew, litt stolt, i mens han rakte meg godteriposen. 
"Tusen takk!" utbrøt jeg, i mens jeg ga han enda en klem. Jeg husker jeg syntes det var veldig søtt det han  gjorde. 
"Så fin du er forresten!" skrøt han. Jeg hørte mamma le littegrann.
"Tusen takk! Du også." gjengjeldte jeg. 
"Vi får vel komme oss av gårde." Sa han i mens han vinket til mamma. 
"Hyggelig å hilse på deg igjen. Pass godt på henne da!" ropte mamma i mens vi gikk ut av døra. Jeg ble litt flau over mamma akkurat da, men bestemte meg for å ikke si noe, for da ville det sikkert blitt enda verre. Andrew kjørte en svart liten golf, og åpnet opp døra for meg slik at jeg kunne sette meg inn. Bilen var trang men stor nok for hans bruk. Så kjørte vi av gårde. 
"Broren min kommer også, så da møter du sikkert han. Jeg må bare advare deg, han er en drittsekk så ikke vær så mye med han. Han kan skuffe deg når som helst." Sa Andrew advarende. 
"Jeg har faktisk møtt Jonas. Han ba med seg bestevenninna mi som date i kveld." innrømte jeg. Andrew bannet litt lavt for seg selv.
"Du må be henne om å ligge lavt. Han er ikke snill, og har ikke vært det heller, spesielt ikke med sine forrige kjærester."
"Ok. Da skal jeg snakke med henne." lovte jeg. Jeg fikk lyst på godteri, og sjekket oppe i posen. Det var masse godteri i den og jeg likte nesten alt. Så Andrew hadde flaks. Jeg sa at han også kunne ta godteri, men han ville ikke. 
"Den her ga jeg til deg. Så den er faktisk bare din." nektet han.

Etter ca. 10 minutter til med kjøring, var vi framme på den gamle kafeen hvor konserten skulle være. Den var liten, og hadde derfor ikke plass til så mange mennesker. Andrew måtte gå bak scenen og øve litt før konserten startet, nesten med en gang vi kom. 
"Sitt her, så kommer jeg og snakker med deg før det starter." sa han rett før han gikk. Jeg satt på en sofa i det bakerste hjørnet i kafeen. Caroline hadde ikke kommet ennå, men konserten skulle ikke starte før om et kvarter. Jeg hadde spist en del godteri, og plutselig dukket det opp noe blått fra posen. Det var en blå papirlapp, og det var noen veldig dårlig tegna gitarer på den. Det var også noe som stod på den med dobbel sølvskrift. 

Hvor enn du er - Bok 1Where stories live. Discover now