...etter hun hadde sagt den siste fornærmelsen gikk han bort til meg, lente seg over meg og kysset meg lenge, men langsomt, rett foran Brianna.
"Hva faen?" spurte hun i mens hun tygget den alt for store, rosa tyggegummien sin.
Kapittel 9
"Er dette en eller annen form for en dårlig spøk"? Brianna rynket pannen. Andrew tok ansiktet fra meg og la en arm rundt meg.
"Hyggelig å møte deg, Jess!" sa han og gikk bort med meg.
"Det er BRIANNA!" hørte vi bimboen rope frustrert etter oss.
"Den eide vi." sa Andrew og holdt hånda oppe for å gi meg en high-five, jeg svarte og prøvde så godt jeg kunne for å treffe hånden hans. Han hadde fortsatt armen rundt meg, og vi gikk rundt i gangene.
"Har du lyst på en liten omvisning?" tilba jeg meg.
"Ja!" svarte han. Mange mennesker glante på oss, og jeg tror det var derfor han tok armen vekk fra skuldrene mine. Jeg leitet etter hånden hans, fordi jeg ville holde den, og han gjengjeldte det med et hardt grep rundt fingrene mine. Så gikk jeg bort til en vegg, og pekte på den.
"Her er en usedvanlig høy og trist betongvegg. Den er malt i en grånyanse som skal matche resten skolens alminnelige kjedsomhet." Jeg sa det i en stemme som jeg selv syntes var morsom, men den kan forså vidt bare ha hørtes veldig teit ut.
"Den er nydelig. Jeg likte spesielt godt ordene du brukte for å beskrive denne veggen, de var så dype og rørende." svarte han med en enda rarere stemme.
"Det var en glede for meg å røre dem, Andrew Martin." sa jeg.
Etter vi hadde tøyset og tullet litt rundt, viste jeg han skolen på ordentlig. Jeg viste han den grønne kantina, der veggene hadde en ekkel spyfarge som passet til maten vi fikk servert. Deretter viste jeg han doene, først jentedoen hvor alle gikk inn i grupper, også guttedoen hvor det kom en ekstremt vondt lukt fra. Deretter viste jeg han noen av klasserommene, og fortalte hvem lærer som var hvem etterhvert som vi gikk forbi dem. Tilslutt ringte det inn alt for fort, og vi gikk tilbake til klasserommet.
"Hallo alle sammen. Dessverre er samfunnsfaglæreren deres syk i dag, derfor blir det en deilig og forfriskende økt med gym sammen med meg." Sa muskelbunten av en gymlærer (Det verste var at det var en dame, og hun het Samantha.). Jeg stønnet, fordi jeg hatet gym. Det var til og med verre enn naturfag. Andrew så rart på meg, og jeg lo.
Vi gikk ut på skolens fotballbane. Samantha delte klassen slik at jentelagene spilte mot hverandre, og guttelagene spilte mot hverandre. Vi var ganske mange, så vi hadde en stor nok klasse til å dele den slik.
Jeg kom på lag med de mest sporty jentene i klassen, og det likte jeg ikke. Jeg hadde aldri fått til sport, og i hvert fall ikke fotball.
Motstanderlaget startet med ballen og kom nærmere målet våres. Jeg og en annen jente sto i forsvar, og det virket som om ingen av oss egentlig visste hva vi skulle gjøre.
"Vet du egentlig hva vi skal gjøre?" spurte jeg henne med en spøkefull tone.
"Nei... Gjør du?" svarte hun.
"Jeg har absolutt ingen anelse." svarte jeg. Jenta het Rose. Hun hadde lyst, rett hår, og var lavere enn meg. Jeg hadde egentlig ikke snakket med henne så mye før, men jeg syntes hun virket hyggelig.
De andre jentene på laget driblet ballen bortover mot oss. Den kom nærmere og nærmere, og til slutt var den så nær meg at jeg egentlig burde ha gått på og sparket den. Men det gjorde jeg ikke. Jeg visste at de andre jentene ville ta ballen fra meg uansett, og i tillegg ville de klage hvis jeg gjorde noe feil. Så derfor var min beste løsning og bare stå stille. Ballen føyk forbi meg, og like etter kom det noen løpende jenter.
