Jeg smurte en brødskive med jordbærsyltetøy, når Jonas kom buldrende ned trappen. David og Alicia sa godmorgen, men Andrew sa ingenting. Jonas satte seg ovenfor meg, og stirret på meg med store øyne.
"Em, kan jeg få snakke med deg på tomannshånd etterpå?" spurte han.
Kapittel 8
Jeg ville helst si nei, men det ville vært dumt foran foreldrene hans. Jeg tok en bit av brødskiva og svelget før jeg svarte.
"Ja, men etter jeg har spist må jeg løpe hjem å skifte før jeg drar. Så det kan ikke ta så lang tid." svarte jeg Jonas.
"Greit." sa han. Andrew kikket på meg, som om han advarte meg med bare øynene. Jeg smilte til han, for å vise at det gikk greit.
Etter at vi hadde spist, gikk Jonas og jeg ut i gangen imens de andre satt igjen ved kjøkkenbordet.
"Jeg har ikke peiling på hva broren min har sagt til deg, men jeg vil at du skal vite at det jeg føler for Caroline er ekte. Jeg bruker henne ikke bare for å få meg noe, jeg er ordentlig forelsket. Så jeg ber deg om å ikke ødelegge for meg ved å advare henne, det er bare ekstremt barnslig. Og jeg kan love deg at hvis du ødelegger for meg, gjør jeg det samme mot deg." advarte han. Jeg bare himlet med øynene og gikk tilbake til kjøkkenet.
"Takk for frokost, og takk for meg! Jeg burde skifte klær før jeg drar på skolen, så da løper jeg hjem nå." jeg stod i døråpningen på kjøkkenet, og snakket til dem. Jonas hadde gått opp på rommet sitt. Hvis du, noensinne, trenger noen til å fortelle deg hvordan du skal oppføre deg barnslig, så er Jonas den rette personen til å gjøre det.
"Nei, bare hyggelig. Det er alltid hyggelig og å ha deg her!" sa Alicia selv om det var bare andre gangen jeg var der.
"Da snakkes vi sikkert på bussen eller noe etterpå, Andrew." sa jeg.
"Jeg skal kjøre. Vil du sitte på?" spurte han.
"Gjerne, bare kom og hent meg, jeg skal være klar. Hade!" sa jeg i mens jeg gikk ut fra huset.
"Hade!" hørte jeg de sa i kor.
Jeg hastet meg hjem, for klokken var 08.30, og skolen startet 09.00. Andpusten spurtet jeg inn døra, og ropte et kjapt hei, til familien min. Etter det løp jeg på rommet mitt, i mens jeg kledde av meg. Jeg kunne føle at familien min så rart på meg. Jeg tok på meg en svart kjole, med et rosa blomstertrykk på, og satte håret i en løs hestehale. Jeg vet at kjolen kanskje høres stygg ut, men den var ikke det. Det var favoritt antrekket mitt, og dessuten hadde mamma kjøpt den til meg når hun var i Bulgaria. Visste du forresten at Bulgaria er mest kjent for Svartehavet, og de berømte rosene sine? Det gjør faktisk Bulgaria til rosenes land.
Etter jeg hadde gjort meg helt klar, gikk jeg på kjøkkenet der familien min satt samlet rundt det lille runde bordet vårt. Du ville kanskje ha syntes at huset vårt var lite og ikke så veldig fint, men selv syntes jeg det var det mest koselige stedet noensinne. Det var akkurat stort, og fint nok til oss.
"EM HAR FÅTT SEG KJÆRESTE! EM HAR FÅTT SEG KJÆRESTE!" ropte lillebroren min Magnus, om og om igjen. Jeg smilte og rødmet.
"Nei, slutt a." svarte jeg. Jeg tenkte på kvelden før, da vi kysset for første gang. Jeg klarte absolutt ikke å holde igjen smilet..
"Så du overnattet hos han... Spennende. Det skjedde vel ingenting som du tror vi ikke aksepterer?" I mine øyne vant mamma prisen for 'Verdens Kleineste Spørsmål Noensinne' i akkurat det øyeblikket. Jeg begynte å le.
"Selv om jeg har en guttevenn betyr det ikke at jeg har... ja..." svarte jeg.
"Jeg er faktisk enig med Em, i dette tilfellet Sarah." sa pappa til mamma.
