The Bite

Part 7

Jeg dro hånda mi gjennom det blonde håret mitt og skrudde opp lyden på TVen. Luna lå på fanget mitt og sov. Det var lørdag og jeg kunne sitte hjemme og gjøre hva jeg ville. Moren min var ute og festet med vennene sine mens faren min hadde forlatt oss før jeg ble født. Plutselig pep telefonen min. Jeg hadde fått en melding av Cameron. 

"Yo, kan jeg sove over hos deg?" jeg ble litt satt ut av spørsmålet hans. Han hadde aldri sovet over før og det ville bli min første overnatting. 

"Det er greit for meg." 

"Da kommer jeg nå!" 

"K."

*5 minutter senere*

Det banket på døra og jeg reiste meg så fort at Luna falt baklengs ned i sofaen. Utenfor døra stod Cameron og smilte til meg. Vi satte oss på sofaen og spilte på playstation. Vi prata masse om varulver og hvordan Cameron skulle klare å kontrollere seg under neste fullmåne, selv om han hadde greid å kontrollere seg bra første gangen. 

- Det er så sprøtt... sa jeg og Cameron spå bort på meg.

- Hva da?

- Hva da?! Cam, du er en varulv! Du er et overnaturlig monster! 

- wow, takk...

- Nei, du skjønner hva jeg mener! Tenker du ikke noen gang over hvor galt dette er?!

Cameron ble stille og det så ut som han tenkte på det jeg hadde sagt. Det var virkelig uvirkelig alt det som hadde skjedd den siste uka. Selv om at bestevennen min var blitt en varulv, og det er dødskult og sånt, skulle jeg ønske at alt var som det var før. Jeg føler meg liksom ikke så trygg. Varulver er jo farlige beist som dreper mennesker og dyr! 

- Jeg tenker at som en venn, så skal du liksom støtte meg, men helt siden jeg ble bitt har jeg følt at du har på en måte, trukket deg tilbake, sa han lavt og jeg visste med en gang jeg hadde såret følelsene hans. 

- Cameron, jeg støtter deg! Og sammen så kan vi lete etter en kur til-

- En kur?! Nico, det er ikke no kur mot dette! Ingen vet at varulver faktisk eksisterer, så ingen kan hjelpe meg!

- Hva om vi forteller noen da?

- UMULIG! VET DU HVA FOLK VIL GJØRE VIS DE FINNER UT AT ET MONSTER BOR BLANT DEM?! DE VIL JAKTE MEG NED OG DREPE MEG! Cameron hadde resit seg og han så veldig sint ut når han brølte til meg. Øynene hans ble røde og to skarpe tenner kom til syne. 

- C-cameron, du burde roe deg ned, sa jeg rolig.

- HVORDAN KAN JEG ROE MEG NED NÅR MIN ENESTE VENN GÅR MOT MEG?!!!

- Jeg går ikke mot deg! Jeg vil bare hjelpe! Unnsk-

Cameron hev seg over meg og vi falt begge to ned på gulvet. Jeg fikk nesten sjokk av å se fjeset til Cameron. 

- TROR DU JEG VIRKELIG TROR PÅ EN LITEN PYSE SOM DEG?! HELE TIDEN MÅ JEG BESKYTTE DEG FRA TING OG DET ER DIN FEIL JEG FAKTISK BLE BITT!!! Han grep ansiktet mitt og jeg følte tårene renne ned skinnene mine. 

- Plis, Cam, unnskyld for alt sammen, men jeg ville aldri gått mot min bestevenn! Jeg elsker deg!

Plutselig ble alt stille. Det tok litt tid før jeg skjønte hva som skjedde. 

Jeg kysset Cameron! Jeg trakk meg fort unna. Jeg holdt meg for munnen. Jeg kjente at jeg rødmet og turde ikke se opp på Cameron. 

- J-je-jeg...eh...jeg-

- Du, kysset meg... sa Cameron og jeg trodde jeg skulle dø! Hvis jeg bare kunne spole tilbake fem minutter! 

- Unnskyld! glapp det ut av meg. Vi bare stod der helt stille. Det var super flaut!

- Nico, du, liker du meg? spurte han og jeg frøs meg fast i bakken. Hva skulle jeg si?! Jeg visste ikke engang hvorfor jeg hadde kysset ham! Eller, gjorde jeg? Jeg visste at jeg ikke var helt sikker på seksualiteten min, men Cameron var bestevennen min! 

- J-j-j-jeg, eh.......

-....

-.......j-j-ja....Hvis mamma hadde kommet hjem akkurat da hadde jeg blitt så letta, men det gjorde hun ikke. 

- Nico.....

-....mhm?....

- Jeg liker deg også....

Sorry for at det ble så dramatisk, men vi måtte få noe til å skje, så...håper dere liker det!