Så satt jeg der. I senga mi. Helt naken. Og der stod Cameron. Også helt naken. Han innså plutselig at han var naken og lette etter klærne sine. Han kledde på seg og plutselig sa han:
- Genseren min! oida tenkte jeg.
- Den ligger nede... sa jeg og vi stirret på hverandre.
- Det....det går bra...mamma er ofte full når hun kommer hjem så hun så den sikkert ikke, sa jeg og han slappet mer av. Han satte seg på andre siden av senga mi.
- Så....vi...er vi sammen nå? spurte han ut i lufta.
- Ja....svarte jeg og dro på meg en ny underbukse.
- Jeg hadde aldri trodd du var homo... sa Cameron og jeg rødmet. Sa han liksom!
- Samme med deg!
- Jeg ikke visste helt sikkert at jeg likte gutter, svarte han. Så klart, tenkte jeg bare. Plutselig la Cameron seg ved siden av meg og lente seg over meg og kysset meg. Det var en deilig følelse. Han holdt kinnet mitt og jeg tok tak i puta mi. Vi la ikke engang merke til at noen stod i døråpningen.
- HVA SØREN?! hørte vi plutselig og vi skvatt til og så på personen. Søstra mi, Evelyn stod i døråpningen med munnen på vidt gap og store øyne.
- Evelyn! Eh, det....eh... jeg prøvde å forklare men jeg fikk ikke noen ord fram. Evelyn er ett år eldre enn meg, men folk pleide å tro vi var tvillinger da vi var mindre.
- Nico? Hvem er det?! Hva er det dere driver med?! spurte hun og så på Cameron.
- Eh, Evelyn, dette, er, Cameron, Cameron, dette er søstra mi, Evelyn! sa jeg og introduserte dem.
- Hey, nikket Cameron til henne. Evelyn bare stod der måpende.
- Er dere-e-e-er dere....sammen?! spurte hun mens hun pekte på hver av oss. Vi så på hverandre og nikket. Da var det offisielt! Jeg er sammen med bestevennen min!
Evelyn fortsatte å stirre. Jeg skjønte at det må ha vært rart å finne lillebroren din kline med en annen gutt, men trengte hun å overdrive sånn XD
- Oi! Har du sagt det til mamma?! spurte hun fortsatt sjokkert. Hvorfor spurte hun om det? Som om mamma brydde seg om noe som involverte meg...
- Eh, nei, hun bryr seg ikke uansett, svarte jeg og viftet det vekk.
- Jeg kan gjerne si det, smilte hun sånn ondt som bare hun får til.
- Nehei! Du kan bare hold kjeft! sa jeg og hun låste munnen som tegn på at hun aldri skulle si noe. Det er derfor jeg elsker henne, hun holder hemmeligheter selv om vi krangler. Derfor visste jeg at hun ikke kom til å si noe til mamma om Cameron.
- Greit, men, da går jeg så kan dere fortsette å pule! sa hun og smilte før hun hoppet ut av syne og jeg bare ga henne et trøtt stønn.
Klokka 9 på morgenen hadde vi kledd på oss og jeg så på mens Cameron dro på seg skoene sine i gangen. Han kysset meg og smilte til meg før han vinket hade. Jeg vinket og følte kinnene mine bli røde. Døren ble lukket og jeg skvatt til når Luna strøk den svarte og hvitflekkete pelsen sin mot beinet mitt og malte. Jeg tok henne opp i armene mine og hun nøt det mens jeg bærte henne som en baby. Det er ikke normalt at katter liker å bli bært sånn, men Luna har vært vant til min måte å behandle henne på så hun gjør ikke motstand. Luna har bare skadet meg èn eneste gang, og det var to uker etter at vi fikk henne da hun var en kattunge. Helt siden da så har Luna bare vært snill mot meg, hun og Evelyn er en annen sak, men hun er også snill mot mamma. Akuratt da kom et bustete blondt hodet til syne i trappa, mamma.
YOU ARE READING
The Bite
WerewolfDet hele startet med et bitt. Nico er en vanlig 17 åring helt til kompisen Cameron blir angrepet av en mystisk skapning... I sammarbeid meg mesret3!