The Bite

Part 13

- Hallo?! er det noen her? ropte jeg. Det var helt stille men jeg visste de fortsatt var her. Jeg følte at Cameron unngår meg. Plutselig hørte jeg noe bak meg og jeg nølte ikke med å løpe etter det. Men jeg fant fort ut at jeg hadde blitt lurt. Bare en stein! Argh! De lurte meg? Hvorfor? Hvem var det Cameron prata med? Jeg bestemte meg for å dra på skolen alikavel. Jeg trengte å prate med ham. Vi kunne ikke fortsette sånn her!

På skolen legger jeg fra meg sakene mine og i gangen ser jeg han, Cameron. Jeg små løp bort til han og skulle til å si no, men så bare gikk han forbi meg! Eeeeeh, rude?! Jeg så etter han og bestemte meg for å vente til etter skolen. 

*Etter skolen*

- Ok! Da er vi ferdige for i dag, husk innleveringen til Torsdag! sa læreren og elever begynte å pakke sammen. Jeg slang sekken over skuldra mi og dro Cameron med meg ut i gangen. 

- Hva gjør du?! spurte han men jeg sa ingenting. Så slang jeg han inn i et tomt klasserom. 

Han snurret rundt og stirret meg inn i øynene. - Vi må prate! sa jeg strengt. 

- Om hva? spurte han og jeg følte at jeg ble sintere. 

- Om oss! 

- Det er ikke noe oss...

- Vi lå sammen! nesten skrek jeg og strammet hendene mine til knoker. 

- Det...vi...jo...men-

- HVA ER GALT?!

- JEG VIL IKKE ØDELEGGE TING MELLOM OSS! 

- Ødelegge hva?!

- Vennskapet vårt! Du er min bestevenn! Hva om dette ikke fungerer? Jeg kunne se tårer i Camerons øyne.

-Jeg liker deg, du liker meg, hva er problemet? 

- Hvis vi blir en "ting" så blir du kanskje lei av meg, det er jo ekstra vanskelig nå som jeg er....du vet...et monster...

- Cameron...du er bestevennen min, men vi kan ikke bare være venner lenger.

- Men hva om du forlater meg-

- Hvorfor skulle jeg forlate deg?! Jeg vil være sammen med deg! Hver eneste dag siden vi kranglet har jeg tenkt på deg, du knuste hjertet mitt da du sa at du ikke ville være sammen med meg lenger! Og nå vet jeg ikke om du mener det eller ikke! Hva er det du vil?!

- JEG VIL HA DEG! Skrek han og tårer rant ned kinnene hans. Jeg hadde nesten aldri sett han sånn før og jeg kjente tårer formes i øyekrokene mine. Vi så på hverandre i noen sekunder og så gikk vi fort mot hverandre og omfavnet hverandre. Leppene våres møttes og så stod vi der i det mørke, tomme rommet.