Perfect Disaster [on hold]

Fjording-powah!

Disaster er løs og galoppere rundt uten grime. Mor prøver å småjogge etter, men hesten unngår henne hele veien. Uten å snakke for mye hadde moren min og jeg en plan. Andre hadde stelt seg litt på avstand som tilskuere. Mor gikk sakte over på andre side av gårdsplassen mens hesten spiste av noe gress.
Sakte går jeg mot fra venstre side av Disaster, mor kommer fra høyre. Disaster løfter hodet når vi er nærmere en 10 meter, spisser ørende fremover, puster hardt ut av neseborende og galoppere videre til noen gresstusser ved en boksdør 50 meter unna. Hesten i boksen hever hodet og ser på den fremmede hingsten. De snuser på hverandre og hoppen i boksen gir fra seg et lite hyl. Jeg kommer nærmere og Disaster legger ørende bakover. Han pisker kraftig med halen og steller seg på bakbena. Forhøvene fekter i luften etter meg. Jeg smekker armen ut i luften og han senker forhøvene mot bakken. Hele kroppen hans spenner seg, men slapper av mer etter som jeg blir stående med armene rett ut til siden i lufta. Mor holder seg på sidelinjen en stund før hun kommer, legger leietaker rundt nakken hans og fester grisen over hodet. Han biter smått etter mor med ørende flatt. Hun smekker til han på mulen når han gjør det. Hele kroppen hans rykker til og han rygger. Han kaster seg rundt mor i en sirkel av en volte rundt henne. Plutselig kjører han bakparten ut til siden og kaster hodet bakover. Mor må bruke all sin styrke for å holde igjen. Disaster merker presset bare øke mer rundt hodet hans og kaster seg på bakbena igjen. Mor har ikke annet valg en å slippe leietauet. Disaster kaster seg rundt og galoppere videre igjen. På veien galopperer han nesten ned en rytter som kommer leiende på sin eldre sportsfjording. Fjordingen legger på ørende og sparker etter Disaster når han kommer for nærme henne. Disaster som er kanskje dobbelt så stor som den yppe fjordingen glefser tak i bakbeinet hennes. Rytteren vifter med armene og roper etter dem. Merra får seg mer løs i grepet til eieren's leietau og biter tak i haleroten til den uforskammelige unghesten. Eieren til hoppen prøver å få tak i leietauet til hingsten, men han viker unna. Disaster hopper til siden og legger ørende flatt. Igjen forsvinner han videre bortover i en voldsom fart, men hodet hans er ikke like høyt hevet som sist. Noe av stoltheten må vist ha forsvunnet etter at merra hadde bitt halen hans.

Jeg småløper etter for å få tak i Disaster når jeg møter på fjordingmerra og eieren hennes. "Camilla, du har ikke sett en -" starter jeg, men Camilla avbryter " han stakk av etter at Zigga ga han en smekk på halen.." ler hun smått. Så peker hun på hesten sin som har kastet seg over gresset som vokser langs grusstien. Jeg må le litt og så går jeg i retningen hun sa Disaster stakk av. Camilla hadde ikke noe bedre å gjøre så hun fulgte etter med Zigga -som helst ville spise mer gress- på slep.