Gutten med kameraet

VIII - kakao?

Litt kjedelig kapittel, men håper dere fortsetter å stemme og kommentere!

Der jeg nå satt i klasserommet med Jordan og Ethan, gikk tiden utrolig sakte. Det var fredag, 30 dager etter Dakota. Vi hadde norsk, og læreren hadde satt oss sammen i grupper for å diskutere hva vi syntes om en novelle vi akkurat hadde lest. Det var siste time, og folk snakket ivrig rundt oss. Læreren så fornøyd ut der han sto. Hadde han faktisk hørt på det som ble sagt derimot, hadde han oppdaget at det ikke var en eneste sjel som snakket om novellen. Alle snakket om planene for helgen, for ferien. Vi hadde høstferie, noe som betydde at fra i dag hadde vi 9 dager med skolefri. Takk Gud.

Jeg skulle møte Dakota etter skolen, det var nok derfor tiden gikk så sakte. Nettopp det har jeg aldri skjønt. Hvorfor skal tiden plutselig gå kjempe sakte når du skal noe du gleder deg til, mens når du gruer deg går tiden fortere enn det et iPhone 5 batteri rekker å bli tomt.

«Elliot?» spurte Ethan, og jeg brøt ut av tankene mine. Jeg rettet oppmerksomheten min mot ham.

«Når skal du møte opp med Dakota?»

«Klokka fire, men vi begynner ikke før fem.» svarte jeg, og surret en bølgete hårlokk rundt fingeren min.

«Begynner ikke med hva før fem?» spurte Jordan, og Ethan ga han uimponert blikk.

«De skal ta bilder til prosjektet til Dakota, har du fulgt med i det hele tatt?» Ethan krysset armene sine furtent.

«Unnskyld, jeg var bare litt i mine egne tanker.» Jordan så på kjæresten sin, men Ethan fortsatte å furte.

«Er det noe jeg har gått glipp av?» spurte jeg, og så vekslende på dem. De pleide å bli venner igjen med en gang, og dette var jo ikke engang en krangel.

«Du kan jo spørre Jordan, hvem det er han har i tankene sine.»

«Vent, vent, vent. Hva skjer her nå?» Jeg var fryktelig forvirret, hva var det dette dreide seg om?

«Her om dagen var Ethan og jeg på cafe, og helt ut av det blå kommer det en fyr bort til oss. Han klemte meg, og begynte å snakke om hvor godt det var å se meg igjen og så videre. Etter at jeg hadde studert han en stund, så jeg at det var en av bestevennene mine fra barneskolen. Han spurte hvem Ethan var, og jeg sa at han er kjæresten min. Hver gang jeg ikke følger helt med nå, går bare Ethan ut fra at jeg tenker på han.»

Jeg snudde meg mot Ethan med det samme blikket han hadde gitt Jordan.

«Så du oppfører deg som drittunge fordi du er sjalu.» sa jeg, og sukket.

«Hei, sett deg inn i min situasjon. Hva hvis en jente hadde kommet opp til Dakota og klemt han og sagt hvor mye hun savnet ham, og etter det begynner Dakota å zone ut hele tiden.» sa Ethan, tydelig irritert over at jeg tok Jordans side.

«Vel, Dakota er ikke kjæresten min. Bare fordi vi kysset betyr ikke det-»

«HVA?!» ropte guttene i munnen på hverandre. Alle snudde seg for å se på oss, og læreren ga oss et spørrende blikk.

«Så speilet viser hvordan du ser ut på innsiden, og ikke sånn du faktisk ser ut?!» sa Jordan, og åpnet øynene vidt mens han ga oss et blikk som sa at vi skulle spille med.

«Ja akkurat, det er derfor hun slemme blir skremt når hun ser seg selv i speilet!» sa jeg.

«Og det er også derfor gutten faller for hovedkarakteren, fordi han ser hvor nydelig hun er på innsiden, i tillegg til utsiden!» sa Ethan. Klassen hadde nå sluttet å bry seg, og læreren så smilende og fornøyd bort på oss.