Hvorfor, Jason Mccann?

Kapittel 6- Møte med gammel "venn"

Når jeg våkner er jeg fortsatt i skogen. Jeg ser meg rundt. Det er kaldt, og det regner. Jeg er klissvåt. Jeg reiser meg opp og prøver å gå. Jeg ser Jason forsvinne langt borte i skogholtet. "Jason!" Stemmen min er en liten hveselyd fra strupen. Jeg prøver å løpe, men faller på bakken. Kroppen min er som en stiv stokk. Jeg reiser meg sakte opp, prøver å gå mot dit Jason gikk.

Jeg kommer meg dit jeg så han sist. Jeg setter meg ned. Jeg savner de brune øynene hans, som noen ganger ble svarte. Jeg kjente en tåre nedover kinnet mitt. Jeg presser knærne opp mot brystet, lukker øynene.

Etter hvert kjenner jeg to armer rundt kroppen min. "Så så, det går så bra så" det er ikke Jason. Jeg ser opp på han. Fy FAEN! Det er HAN!! Jeg får panikk. Jeg slår han i nesa, han slipper meg ned på bakken. Det var jævlig vondt, men jeg bryr meg ikke.

Jeg reiser meg opp og begynner å løpe. Jeg faller. Faen! Denne hettegenseren er tung når den er våt. HAN kommer bort til meg. Jeg sparker han i skrittet. Han faller ned på kne å banner.

Jeg ser på han, han ser på meg. Så sperrer han opp øynene, men rett etter myser han på meg. "Du var det beste jeg har kjent" ler han. "Hold kjeft!" Hveser jeg. "Du har vel ikke noe i mot at jeg gjør det igjen?" Ler han.

Tårene mine renner. Jeg prøver å løpe igjen, men det går ikke med denne genseren. Jeg har jo på undertøy. Jeg tar av meg hettegenseren, så joggebuksa. Jeg står igjen med bh, truse og joggesko. Han ser på meg, jeg sparker han i ansiktet, før jeg løper for livet gjennom skogen.

Han løper etter, han er mye raskere enn meg.

Han tar meg igjen og holder meg i et jerngrep. Jeg sparker og slår, men treffer ikke. Tårene mine strømmer på, jeg får panikk når han legger meg på bakken. Han legger seg oppå, og drar av meg BH-en. "Mye større en sist" ler han.

Jeg lukker øynene og venter.

Ingenting skjer. Jeg åpner øynene, han ligger på meg fortsatt. "Hørte du det?" Spør han. Jeg rister på hodet. Han smiler og skal til å dra av meg trusa, men blir i stedet dratt bort av et eller annet.

Jeg setter meg opp og ser Jason med kullsvarte øyne holde opp HAN. Jeg har aldri sett Jason så sint før. " HVA HETER DU!??!" Roper Jason. Han svarer ikke. "Kasey" hveser jeg. Han ser på meg, han kaster Kasey på bakken. Så tar han av seg jakka og kaster den til meg. "Takk" hveser jeg.

Han plukker opp Kasey igjen. Kasey slår og treffer helt perfekt i kjeven til Jason. Øynene til Jason ble svartere enn kull. Han slo tilbake. "Jeg hadde egentlig ikke tenkt å slå deg foran Christina, men" sa Jason og slo igjen. Og igjen.

Kasey ligger på bakken og krymper seg. Jason sparker han i magen, før han bærer meg i brudestil ut av skogen. Jeg lytter på hjerterytmen hans. Hodet mitt er på brystet hans. "Unnskyld Christina, jeg visste ikke noe!" Sier han, man kan høre at han er på vei til å gråte. Jeg nikker som en bekreftelse på at det går bra. Han kysser meg på pannen.

Så sovner jeg i armene på Jason Mccann.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Vær så god! Enda et kapittel. Dere er best❤️