Hvorfor, Jason Mccann?

Kapittel 27- Jeg ødela det

CHRISTINA'S P.O.V

Jaja, nå ligger jeg på et sykehus i Australia. Jeg har fått tilbake synet, men håret mitt er borte.. :( uansett, det viste seg at jeg har en rar type sykdom.. Whatever.. De vet ikke hva det med alt det andre var, bare at det er borte. Jason er også utrolig støttende for tiden, han har kjøpt fire konfektesker til meg.. Ehm, ja.. Det er også en grunn for at det er så mange.. Jeg har perioden min nå, og da får jeg så jævlig lyst på sjokolade.. Haha.. Jeg får også skikkelig lyst på popcorn noe som Jason også har kjøpt mye av. Jeg har også fått vite at jeg kan dra hjem snart. (Yayy) men inntil da, må jeg ta en ekkel type medisin.. Ugh

Jeg ligger i sengen på sykehuset i Australia. Jason har sovet med hodet på brystet mitt. Det er så utrolig søtt fordi han har den ene hånden beskyttende over meg. Han hjelper meg mye disse periodedagene, til tross for humøret mitt. Ja, selvfølgelig er jeg mye mer hissig nå.. Menmen

JASON'S P.O.V

Jeg åpner øynene. Hodet mitt ligger på Christina's bryst. Det går sakte opp og ned og hjertet hennes dunker. Det er godt å høre på, da vet jeg at hun i hvertfall lever. Dette er drømmejenta mi. Hun er helt perfekt.. Noen ting angrer jeg veldig på at jeg gjorde mot henne, jeg skal jo liksom beskytte henne! Men isteden har jeg banket henne og voldtatt henne.. Jeg vil så gjerne endre på det, på grunn av det, vil hun kanskje aldri stole ordentlig på meg. Men nå som hun har den andre sykdommen er det 90% sjanse for at hun overlever. Jeg vet ikke hvordan jeg skulle klart meg uten henne.. Eller, jeg hadde ikke klart meg uten henne.. Jeg ser på henne, øynene hennes er lukket og hun ser så avslappet ut. Jeg løfter armen hennes forsiktig å ser på arrene fra kuttingen hennes. De er store og dype.. Min kjære Christina, hvorfor? Kasey.. Faen ta han.. Jeg kysser arrene hennes gjentatte ganger. Hun våkner etter det femte, i sin trøtte 'dopa' tilstand mumler hun noe. "Hæ?" Sier jeg. "Hugjødu" mumler hun. "Hæ??" Sier jeg igjen. "Hva gjør du?" sier hun og ser trøtt på meg. "Jeg.. Ehm" jeg kjenner at jeg blir varm i kinnene. "Naaw, du er så søt" sier hun og gnir seg i øynene. Jeg ler litt, selv om det ikke var morsomt.

"Du?" Spør jeg.

"Hm?"

"Elsker du meg?" Jeg reiser meg opp, går til hennes side av senga og løfter henne opp. "Neinei! Jason !" Skriker hun og ler. Jeg drar henne inntil kroppen min og hun legger beina sine rundt meg. Hun har de tynne armene sine rundt nakken min mens hun ser på meg. "Jeg elsker deg" Sier jeg. Hun smiler som svar. De hvite tennene glinser på en perfekt linje. "Kan du gjøre en ting for meg?" sier jeg. "Hmm.. Kommer an på hva det er" Smiler hun. "Kan du male huset når vi kommer hjem igjen?" "Nei. Jason, det gidder jeg ikke" "Enten det, ellers må du-" "Jason! Gi faen" sier hun surt og hopper ned på gulvet. Faen ta mensen.. "Aldri bann til meg igjen!!" Jeg ropesnakker. (Delvis rope, delvis snakke) "Er det mulig?! SLUTT og behandle meg som en liten unge!" Roper hun.

"Jeg elsker deg ikke Jason, det kommer jeg aldri til å gjøre" hvisker hun på den kaldeste måten jeg noen gang har hørt noen snakke.

"En gang til" hvisker jeg.

"Jeg elsker deg ikke" og der skjer det, jeg kan ikke noe for det.. Men i det neste øyeblikket er håndflaten min i kontakt med kinnet hennes. Jeg kjenner at jeg blir varm i ansiktet. Øynene hennes blir fylt med tårer og hun løper inn på doen som er inne på rommet. Faen! Jeg går bort til døren og banker på. "Unnskyld! Christina, jeg mente det ikke" sier jeg. Hun ler en skummel latter. "Du MENTE det ikke?! Du bare slo meg sånn uten vilje?" Sier hun med en gråtkvalt stemme. Jeg kjenner at tårene begynner og fylle øynene mine, jeg hater når hun gråter. Men det er min skyld.. Faen! Jeg slenger knyttneven inn i veggen.

"Jason! s-stopp" gråter hun gjennom døren.

"Åpne døren, vær så snill?" Gråteber jeg.

"Gråter du?" Snufser hun.

"Ja, selvfølgelig! Jeg hater alle de fæle tingene jeg har gjort mot deg!" Sier jeg.

Etter en stund åpner hun døren, hun har dratt på seg en ferskenoransje kose dress. (Altså jakke og bukse, haha)

Øynene hennes er røde og hun har tørkede tårer på kinnene.

"Hvorfor gjør du det da?" Spør hun og ser rett inn i øynene mine.

"Jeg.. Jeg vet ikke" sukker jeg.

Hun rister på hodet og begynner og pakke bagen sin.

"Jeg går og skifter til noe annet" sier jeg og går inn på doen, jeg drar av meg alle klærne og slår på dusjen.

Det varme vannet renner ned sammen med såpe fra den dyre shampoen. Jeg presser ut en hvit dert med den matchende balsamen og maserer den inn. I mens jeg venter på at den skal 'trekke' inn tar jeg såpe på kroppen, før jeg skyller ut balsamen sammen med kroppsåpen.

Etter jeg har tørket meg og bytta om, går jeg ut til en sovende Christina. Jeg kysser hennes på pannen før jeg setter meg ned ved siden av henne.

Legen kommer inn etter noen minutter. "Hello mr. and mrs. McCann" sier legen høyt, men hvisker når han ser at hun sover. "Hi" sier jeg. "Well, how it is going?" Hvisker han. "Uhm.. Good" sier jeg. "Thats great! You can go home today if you want to, but you have to send her to your local hospital two times a month" hvisker han og peker på Christina. "Thank you" sier jeg. Legen nikker og går ut. Jeg pakker bagen min.

"Christina?" Sier jeg og kysser henne på kinnet.

"Hva vil du?" Gjesper hun.

"Vi kan dra hjem nå" sier jeg.

Hun setter seg opp og strekker seg før vi går for å skrive henne ut.

*på flyet*

Jeg ser på henne, hun har sovnet på skulderen min. Hun løfter plutselig på hodet som lå perfekt på skulderen min. Øynene hennes glinser i lyset fra de hvite skyene utenfor vinduet. Men de glinser surt og hun legger hodet inn mot veggen i stedet. "Christina, jeg har sagt unnskyld.." "Åh.. Jeg fikk dotter i ørene.. Aaoo" sier hun for og ikke snakke med meg. Selvfølgelig er det utrolig irriterende, og jeg har lyst til å tvinge henne til å legge hodet på skulderen min. Men jeg kan ikke etter alt jeg har gjort mot henne. Jeg prøver så hardt! Jeg prøver og styre meg men det er så vanskelig!

Etter hvert kjenner jeg også dottene, bare at jeg har kjent det så mange ganger at det ikke bryr meg en shit. Etter hvert våkner Christina og hun ser surt på meg. "Kan du vær så snill og tilgi meg?" Ber jeg.

"Nei! Du slo meg, og jeg godtar det ikke! Kos deg alene!" Sier hun og reiser seg. Jeg tar tak i håndleddet hennes. "Hvor skal du?" Spør jeg surt.

"Slipp meg! Jeg skal sitte alene" sier hun.

"Nei, det skal du ikke!" Sier jeg og drar henne tilbake i setet.

"Jason.. Jeg vil bare du skal vite en ting! (Sukk) Jeg LIKTE deg, jeg drev å falt for deg.. Men du har ødelagt hele tingen" sier hun og ser ut av vinduet.

H- hun.. Likte meg..

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Jason da! :/

Haha, jeg forandret på ganske mye i dette kapittelet.. Men jeg håper dere liker det!

Nå har vi nådd over 17k reads! Neste kapittel kommer når vi når 20k ;)

Sorry, men jeg har så mye å gjøre for tiden:(

Åh og Jason vil gjerne si dere jenter et par ting:

Ikke glem å vote babes ;)

Jeg vet ikke om det funker, men det er verdt å teste..