Hvorfor, Jason Mccann?

Kapittel 15- Straff

Vi kjører den dritten av en sykepleier hjem. Jeg setter meg foran. "Hvem er hun egentlig?" spør jeg. "Hun heter Leanna, oog... eh.. bare en venn egentlig" svarer han. "Jeg ser at du juger!" "Jeg juger ikke!" "Jo" mumler jeg.

Vi kjører stille videre. "Hvor er de andre?" spør jeg. "De er på et... ja.. hva skal jeg si? Oppdrag" sier han. "Hvorfor det?" spør jeg. "Ikke noe grunn" sier han. Han er til å spy av. "FORTELL MEG HVORFOR! DE ER IKKE PÅ OPPDRAG FOR 'IKKE NOE GRUNN'!" roper jeg. Han skvetter litt. "IKKE SKRIK TIL MEG!!" roper han tilbake. "Du skriker jo selv!" sier jeg surt. "Ja, men du er min! Jeg bestemmer..." sier han. "Nei! Jeg er min egen sjef.." sier jeg selvsikkert, men det forsvinner da Jason sier: "Hold kjeft... ellers voldtar jeg deg igjen." jeg ser på han.. tårene velter opp i øynene mine. Han anger og stopper bilen. "Christina.. jeg er så lei fo-" jeg åpner døra og løper ut. Smertene i ribbeina er ikke så ille lenger. Jeg løper mot byen igjen. Jason løper etter. Han er rett bak meg.

Jeg har ikke tenkt å stoppe, jeg kommer meg lenger og lenger vekk fra Jason. En svart bil kjører opp ved siden av meg. "Sitte på?" smiler McKanzie. Jeg nikker. Hun åpner døra og drar meg inn. Jason ser det. "Du er i stor trøbbel KayKay!" roper han sint. Vi ler. "Sees hjemme" roper hun tilbake. Hele gjengen sitter i bilen. De ler seg i hjel, og jeg kan ikke gjøre noe annet enn å henge meg på.

Vi kjører opp ved det store huset. "Var ikke dere på oppdrag?" Spør jeg. "Ferdig" smiler de. Jeg smiler tilbake, og går ut av bilen. Huset er såå stort! Vi går inn. Lukten av.. Jason henger i luften. "Du Kaykay? Skulle ikke vi på Justin Bieber konsert?" Spør jeg og ler. "Jo..." Smiler hun. Jeg ser spørrende på henne. "Åh? Jason ga deg ikke den beskjeden.. Den er flyttet til neste måned." Ler hun. "Typi-" "MCKANZIE OG CHRISTINA?!!" Det er selvfølgelig Jason som smeller opp døren og går inn.

Han ser sur ut. Øynene er svarte igjen og han går sakte ut. Vi ser spørrende på hverandre. Han kommer inn igjen med to tynne pinner. Vi ler oss i hjel. Han nikker mot de andre i gjengen og de holder oss fast. "Hei! Slipp" roper vi. Jane vil ikke være med. Hun løper opp på rommet sitt. De andre får oss til å sitte på kne, med bøyd rygg. De drar opp t-skjortene våre. Vi skjønner med en gang hva som skjer. "Jason ikke-" han avbryter Kaykay med et hardt slag på ryggen. Hun skriker og blodet renner.

Jeg lukker øynene og venter på mitt slag. Jeg hører Kaykay's skrik hele tiden. Hun gråter. Jeg kjenner en finger stryke over 'J' som Jason kuttet. Den forsvinner og et slag kommer. Det svir! Jeg skriker, men flere slag kommer. Jeg gråter. Han pisker oss samtidig, og jeg lover! Han gjorde det i ti minutter. "Er det ikke nok nå?" Spør Lionel. "Kjeften!!" Roper Jason. Han tar i et skikkelig et på Kaykay. Hun skriker og gråter. Jeg kan ikke forklare hvor vondt det er å se. Så kommer et samme slag på meg. Han gir tegn til at vi kan gå.

Vi reiser oss sakte opp og støtter hverandre opp trappa. Jason kommer etter. Kay går på sitt rom. Jason drar meg i håndleddet inn på sitt rom. Han kler fort av meg og kaster meg i sengen. Det gjør ufattelig vondt i ryggen. Jeg har selvfølgelig på undertøy. Han tar av seg klærne ( unntatt boxeren) og legger seg ved siden av. "SOV!" Sier han. Jeg lukker øynene og han stryker meg ukomfortabelt oppe fra BH-en og ned til truseremmen. Tårene mine renner. Og den natta gråter jeg meg i søvn.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Enda et kapittel! Tusen takk til de som kommenterer. Neste kapittel får dere etter 1000 lesere og 10 nye kommentarer ❤️ sorry ❤️