Hvorfor, Jason Mccann?

Kapittel 5- Rømmningsplanen

Igjen våkner jeg av at Jason stryker meg på kinnet, jeg er fortsatt bindt til senga, med beina spredt og sæd på magen. "Unnskyld unnskyld unnskyld!!" Sier han. "Jason, slipp meg løs" sier jeg surt.

Han gjør som jeg sier, jeg går inn på badet. Siden jeg er naken allerede, går jeg inn i dusjen. Vannet spruter over hele meg. Det er varmt og godt.

Når jeg er ferdig tørker jeg meg og drar på meg en joggebukse og en hettegenser. Jeg finner reservebladet mitt i veska. Jeg ser lenge på det, det skarpe bladet som glinser i lyset, jeg plasserer det lett på den ene siden sv armen. Så drar jeg det fort over. "Shh" det føles godt. Det er lenge siden jeg har kuttet nå. Jeg skjærer igjen og igjen, helt til jeg har fått 20 nye kutt.

Blodet renner ned og faller på gulvet. Jeg skyller armen før jeg vasker bladet og putter det i veska.

Når jeg skal til å gå ut, kommer Jason inn. Jeg ser på han. "Unnskyld" sier han. "JEG DRITER I DET!" Spytter jeg rett i ansiktet hans. Øynene hans blir svarte, og han tar tak i armen min. "Au" slipper jeg ut når han holder der jeg har kuttet. "Hæ?" Spør han, med en smule vennlighet i stemmen. Legg merke til at det er en SMULE.

Jeg sukker og drar sakte opp genseren. Han sperrer opp øynene når han set kuttene mine. "Christina!? Hvorfor?" Spør han, fortsatt med blikket på armen min. "Hvorfor?!! SERIØST?!" Roper jeg. "Hvorfor kuttet du egentlig i utgangspunktet?" Spør han, øynene hans er nå festet i mine.

"Jeg... H.. Vil ikke snakke om det Jason" sier jeg og ser ned. Han løfter hodet mitt med pekefingeren. Jeg ser han i øynene. "Du kan si det til meg" sier han. "Jason.. Jeg, jeg går å sier det til McKanzie" sier jeg. "Vent her"
Jeg går ut av badet, selvfølgelig skal jeg ikke si det til noen, jeg skal vekk herfra. Jeg går ned trappa, lister meg ut i gangen. Jeg drar på meg skoene. "Christina?!" Roper Jason, jeg kan høre skrittene hans i trappa.

Jeg drar opp døra og løper. I sidesynet kan jeg se han løpe etter. Jeg løper så fort jeg kan. Gjennom hager, og inn i en skog. Jeg klatrer fort opp i et tre, her oppe kan jeg se Jason løpe forbi. Han stopper ti meter fra treet, han banner. Så snur han og går mot huset igjen. Jeg går ned fra treet og prøver å finne veien ut fra skogen. Det begynner å bli mørkt og kaldt. Jeg ser meg rundt. Der!! Der er det en åpning. Jeg løper mot åpningen, men når jeg kommer dit er alt skog igjen. Så jeg syner? Jeg klarer snart ikke å holde øynene åpne lenger. Jeg kan ikke gi opp!

Jeg setter meg ned. Kjenner at jeg faktisk SAVNER Jason. Helt sykt... Jeg legger meg sakte ned på bakken. Det er kaldt..

Jeg kan skimte Jason og McKanzie i skogkanten før jeg sovner.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Såå? Hva synes dere? Tusen takk for at det er noen som leser i det hele tatt! ❤️
Den derre kommentar greia funket ikke, så vær så god ! ❤️❤️