Hvorfor, Jason Mccann?

Kapittel 23- Selvmord

UKJENT P.O.V

Jeg ser på sykehuset jeg nettopp bomba. Dette er et nydelig syn, å se den dritten som Jason er forelsket i dø. Han er vel på oppdrag nå. Jeg ler litt for meg selv. Akkurat den øverste høyre delen av sykehuset er slengt ned på bakken sammen med masse blod og døde kropper. Jeg må le litt igjen.

Etter en liten stund kommer det andre sykebiler, politibiler og brannbiler. Pressen kommer, og jeg har på følelsen av at dette blir en stor sak.
Hehehehehe

MCKANZIE'S P.O.V

Jeg ser inn vinduet. Huset er tomt, hvor er Jason og Christina?

BOOM

Jeg skvetter noe jævelig, og ser i retning av smellet. Sykehuset er sprengt.. Hva faen? Jeg løper til bilen og kjører mot sykehuset. Selv om jeg dreper og er på oppdrag det meste av tiden, har jeg et hjerte.

Jeg parkerer rett foran sykehuset. "Du kan ikke stå der" en vakt stenger veien for meg. Jeg tar opp det falske politiidentidetskortet mitt. (Lol, vet ikke hva det heter) "slipp meg forbi, ditt nek" Glefser jeg. Han slipper meg forbi, og jeg står å ser på murhaugen med masse lik.

VENT!
Var ikke Jason og Christina på dette sykehuset?! Jeg løper bort til en sykepleier. "Hvilke rom er sprengt?" Sier jeg. "Øøøhm.. Rom nr. 428-500" sier hun. Jeg prøver å tenke, hvilket rom hadde Jason og Christy?
450! De trodde det skulle bringe lykke, siden det er lykketallet til dem begge. Faen! Jeg tar meg til hodet, før jeg tar opp mobilen. "Hallo?" Lionel's stemme er klar og myk... Den er deilig... KAY!!!!
"Få de andre til sykehuset nå!" Jeg kjenner at jeg hyperventilerer. Ro deg ned Kay. "Det som ble bomba?" "Ja, FORT!" "Er der om 5" sier han og legger på. Jeg begynner å fjerne folk derfra. "ALLE MÅ GÅ UNNA! TILFELLE DET KOMMER ET NYTT BOMBEANGREP!!" Jeg roper av full hals, men det virker som de bare hører 'enda et bombeangrep' for de løper vekk i alle retninger, men der funket. "ALLE LEGENE MÅ VÆRE MED Å LETE! FINN EN 20 ÅR GANMEL MANN, BRUNT HÅR OG BRUNE ØYNE. FINN OGSÅ EN 17 ÅR GAMMEL JENTE, BLONDT LANGT HÅR OG KARAMELLBRUNE ØYNE!" Alle legene nikker og begynner å lete. De finner døde og levende, men ikke Jason of Christina. Lionel og de andre kommer også å begynner å lete. Politiet leter etter spor, og brannvesenet slukker de små brannene her og der. "LEVENDE FUNNET!" roper en av legene. Jeg løper bort, det er en mann med brune øyne, men ikke Jason. Jeg ser bort på likhaugen som de har samlet sammen. Jeg ser en blond jente blir kastet opp på haugen, og løper bort. Jeg får et stikk i hjertet når jeg ser hvem det er.

Det er Christina. Øynene hennes er lukket og hun har kutt i hele ansiktet, en tåre renner ned på kinnet mitt å lander på magen hennes. "LEVENDE MANN I 20 ÅRA FUNNET!" Roper en av legene igjen. Jeg går sakte bort..

Det er Jason.. Han puster sakte og ujevnt. Hva gjør han når Christina er død? Hvis han tar selvmord, hva gjør vi andre da? Jeg begynner å gråte, og jeg mener grining. Hvorfor må alle fæle ting skje? Kan ikke verden bestå av godteri i stedet for bomber... Jeg får et pledd over meg, men kaster det av.

Jeg skal ta selvmord før Jason, beklager Lionel.. Men ingen vet hva som skjer her nå, det et bare jeg som vet.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Kort, men jeg ville bare gi noe til dere. Siden det er sommerferie nå, kommer jeg til å skrive mer. Neste kapittel - 6,5k reads