Marcus & Martinus-drømme guttene, eller...?

Kø // Del 3

Jeg begynte å drømme meg bort og jeg tenkte på at det endelig er den dagen vi skal på Marcus & Martinus konsert!!<3 Jeg gleder meg helt sykt!!(: Tenk om det hadde skjedd noe mellom meg og Marcus, nei det kommer aldri til å skje!! Det hadde jo bært fantastisk om det gjorde det!<3 «HALLOOOOO, JORDA KALLER AMALIE» roper nesten Eileen til meg. «Heheheh, jeg bare begynte å dagdrømme om Marcus....igjen» sa jeg. «Du tenker på han hele tiden du!» sa hun og lo. «JA! Som om du ikke tenker på Martinus hele tiden?!» svarte jeg tilbake. «Kan ikke si noe imot det(;» svarte hun. Vi lo begge to.
————————————————————
                      3 timer senere:
————————————————————
«Åå, det er 20 min igjen til vi slipper inn» sa jeg til Eileen klagende. «Slapp av, det er ikke så lenge» sa hun. «Joooo, det er jo 20 min til vi får komme inn, det er en syyykt lang tid hvis du ser på klokka fem ganger hvert minutt og venter på at den skal bli 17:00!» sa jeg sutrende. «OMG!» skrek Eileen. «Hva er det?» spurte jeg. «Vi har glemt verdens viktigste ting!!!!» sa hun til meg stresset. «Hva da? Vi har jo telefonene, laderne, billettene og hotellet har vi allerede betalt. Hva kan vi mangle da?» spurte jeg. «Vi har glemt å lage M&M i kinnene!!!!!!» ropte Eileen. Alle i køen så rart på oss... «Kanskje du kan dempe deg litt?» sa jeg og pekte bak oss på alle de som sto og så på oss. «Oi, ja, tror det er en lur idé» sa hun og lo. «Men nå må vi få på M&M i kinnene» sa jeg alvorlig. «Finner du ansiktsmaling-blyantene i veska di?» spurte hun meg om. Jeg så oppi veska mi, men fant de ikke? «Hæ, nei? Det er du som har de!» sa jeg.

EILEEN POV:
Ååå neiii, ikke si at Amalie har glemt de hjemme, tenkte jeg. Jeg ser oppi veska mi, i alle lommer, alle glidelås-lommer, men... jeg finner de ikke?! «De er ikke oppi her» sa jeg stresset. «Ingen maling, ingen M'er i kinna):» sa Amalie trist. «Jeg sa jo du skulle ta de med før vi dro!» sa jeg surt til Amalie. «Nei, det var jo det du skulle!» sa hun surt tilbake. Vi sto og krangla i noe som føltes ut som en evighet.
————————————————————
                       10 min senere:
————————————————————
AMALIE POV:
«Skal vi dra på H&M da og kjøpe noen sminke blyanter der?» spurte jeg. «Ja, men da mister vi jo plassen i køen, vi står helt forrest i køen og har stått her i to timer for å få plassen lizm!» sa Eileen. «Ja, men en av oss kan jo gå da, sånn at vi ikke mister plassen» sa jeg muntert. «Ok, jeg går til H&M, finner noe raskt og du passer på plassen imens» sa hun til meg. «Oki, jeg sjekket veska mi og tok opp mobilen, 16:52 er klokka, de slipper oss inn om 8 min!» sa jeg. Men, vent HVA? Har det ligget oppi veska mi hele tiden?! Nei, de kan ikke ha gjort det!?
————————————————————
Hva er det som ligger i veska til Amalie? Er det noe farlig?
////////////////////////////////////
Denne delen er litt lengre enn vanlig, men skal prøve å lage så lange deler som mulig(: håper dere liker historien min!<3
{560 ord}