Do you love me? { Isac Elliot }

Kapittel 4 ~ Isac

Tilbakeblikk: Hun tokk tak i håndtaket til Isac's rom og åpnet døren sakte..

{ Emma's pov }

Hun åpnet døren sakte. Wooow! Rommet til Isac var faktisk ganske fint og ryddig for å være gutt! "Wooow" sa jeg og måpte. "Jeg vet, han har det ganske ryddig" sa Ava og begynte å gå inn på rommet hans. Jeg følgte etter Ava. Hun gikk bort til klesskapet til Isac og åpnet det. Jeg gikk bort til pulten hans og fant en svart liten bok. Jeg åpnet den sakte. Hah, det var en dagbok! Jeg så ikke for meg at liksom selveste Isac Elliot skrive dagbok! Men det var søtt da. Jeg tokk den bak i lommen og så meg rundt. "Haha, Omfg!" Sa Ava og holdt opp bokseren til Isac. Jeg braste ut i latter og gikk bort til Ava. "Så det er sånne han går med ja!" Sa Ava og braste ut i latter hun også. Akuratt i det hørte vi at ytterdøren ble slengt igjen. "Shitt! Isac har komt hjem!" Hvisket Ava og så nervøst på meg. "Kom! Ut, ut, ut!!" Forsatte Ava og løp ut av rommet og inn på hennes. Jeg hørte trappetrinn. Neiii! Jeg så meg rundt i rommet for å finne en gjømmested. Skapet! Jeg gikk inn i skapet og gjømte meg. Jeg hørte at døren til rommet ble lukket opp. Isac var komt inn... Jeg åpnet skapet litt son at jeg kunne se hva han gjorde. Der sto han! Selveste Isac Elliot!! Jeg kjente at tårene presset på. Han slang fra seg sekken på sengen og gikk mot skapet. Neiii!

"ISAC!" Det var Ava. Han snudde seg og gikk inn på rommet til Ava. "Ja, hva er det?" Spurte han. Stemmen hans var så nydelig å høre på! Bare ordene "ja, hva er det" strømmet inni meg. Jaja, nå måtte jeg bare få meg ut. Jeg åpnet døren sakte og listet meg ut av soverommet hans. "Jeg ville bare at du skulle treffe den nye bestevenninen min" sa Ava og pekte bak Isac. (Isac og Ava er like gammel, men Isac er noen måneder større enn henne) Isac snudde seg og ja, der sto jeg! De fine nøttebrune øynen hans så på meg!! Meg, Emma! "Hei, er du fan?" Spurte Isac og gliste et vennlig smil. Jeg så bort på Ava. Hun ristet på hodet som var et tegn på bare-si-at-du-liker-musikken-hans! "Æmm.. Jeg liker musikken din å sånt! Men jeg er ikke en sån gal ellioteer som har plakater og sånt av deg" sa jeg og smilte. "Okei, kjekt at du liker musikken min" sa Isac og så meg dypt inn i øynene. "Vil du ta et bilde eller-" Ava avbrøt han. "Isac, hun sa at hun ikke er en fan! Bare behandl hun som en av familien" Isac nikket. "Okei, hva heter du?" "Emma" sa jeg kort og smilte det søteste smilet jeg fikk til. "Hvor mange år?" Spurte han. "Isac, hvorfor må du spørre så mye? Hun er 13, like gammel som deg, gå ut nå og inn på ditt eget rom! Greit?" Sa Ava mens hun så ned i mobilen.

Isac nikket og gikk inn på sitt eget rom. "Ava!" Sa jeg og lukket døren. "Hva? Jeg bare hater at han prøver seg på jenter bestandig!" "Prøvde han seg på meg?" Spurte jeg og satte meg vesiden av henne. "Jaaaa... Så du ikke det?" "Nei.. Jeg var i min egen verden akuratt da" sa jeg og så ut vinduet. "Jaja, men gjett hva jeg fikk tak i når vi var inne på rommet hans da!" Sa Ava og gidde ett lurt blikk. "Hva da? Bokseren hans?" Sa jeg og ledde en liten latter. "Neiii, noe enda bedre! Mobilen hans" jeg ble litt sjokkert. "Kom, vi tar masse bilder av oss da" sa Ava og satt seg tettere inntil meg. Hun gikk inn på kamera og lagde mange rare grimaser. Jeg gjor det samme og det var faktisk ikke så ille. "Okei, nå tar vi et fint bilde" sa hun og og smilte det søte snille smilet sitt. Jeg gjorde det samme.