Do you love me? { Isac Elliot }

Kapittel 2 ~ Ava

Tilbakeblikk: jeg gikk inn å søkte på nummeret hans. Der! Jeg fant han! "Isac Elliot Lundèn. Tlf : 54552309" jeg fikk helt panikk! Det var han!

{ Emma's pov }

Jeg våknet opp av at lillesøsteren min Emilie sto i dørkarmen. "Mamma sa at du må stå opp" sa hun og hadde hendene i kryss. "Jaja, men gå ut av rommet mitt!" Mumlet jeg menst jeg hadde hodet nedi puten. Hun himlet med øynene og gikk sakte ned trappen. Jeg satt meg opp i sengen og tokk fram mobilen. Jeg gikk inn på gulesider og så på hus nr hans. "Jeg lover Isac, jeg kommer" sa jeg og smilte for meg selv. Jeg reiste meg opp fra sengen og gikk bort til klesskapet mitt. Jeg fant fram en lyseblå magetopp og en hvit shorts. Jeg gikk in på bade og stelte meg ferdig, tokk meg en dusj, tokk på klerene, sminket meg, børstet håret Osv..

Når jeg kom ut av badet gikk jeg ned til kjøkenet og tokk meg noe frokostblanding. Menst jeg holde på til å ta inn melken i kjøleskapet igjen hørte jeg at telefonen min vibrere. "Isac, Isac, Isac!" Sa jeg til meg selv menst jeg løp bort til telefonen som lå på kjøkkenbordet. Jeg skrudde den på, og da ble jeg litt skuffet! Det var bare Mia som hadde sendt melding. "ta følge til skolen?" Hadde hun skrevet. Jeg svarte et enkelt og kort "okei" jeg la fra meg mobilen. Og akuratt i det kom jeg på at jeg allerede hadde planer før skolen. Jaja, hun får vel bare være med!

-------------------------------

Jeg sto i dørkarmen til Mia og ventet på at hun skulle bli ferdig med å knyte conversene sine. "Hvorfor kom du så tidelig? Skolen begynner jo ikke før om 20 min!" Sa hun menst hun hadde blikket festet på conversene. "Jeg skal vise deg, men kjapp deg nå!" Hun slang sekken på ryggen og låste døren. "Kom!" Sa jeg og tokk hånden hennes. "Emma, hva er det som er så viktig?" Jeg stoppet og så alvorlig på hun. " jeg lover, du kommer ikke til å angre!" Jeg begynte å løpe igjen. Etter ca. 5 min med løping kom vi fra til et stort fint hvitt hus. "Her er det! Bare takk meg" sa jeg og så fornøyd ut. "Hva er det som er Sååå spesielt med dette huset?" Hun så ikke overasket ut. "Skal jeg gi deg et hint?" "Okei, kom med det" sa hun og tokk armene i kryss. "Isac elliot" sa jeg og hoppet rundt av glede. "Hæ, nå tuller du?" Ropte hun av glede. "Bor han her?" "Jepp!" Sa jeg og hoppet rundt av glede som en gærning. Vi hørte at ytterdøren ble åpnet. Det kom ut en jente på vår alder. Hun hadde lyseblont hår og smilehull akuratt som Isac sine! Hun holdte på å låse døren. "Shitt! Det er jo Ava! Som i lillesøsteren til Isac!" Hvisket jeg til Mia som sto med åpen munn vesiden av meg. "Lat som ingen ting!" Fortsatte jeg og snudde meg brått son at ryggen sto vendt mot Ava. "Hei, hvem er dere?" Hørte jeg stemme si bak oss...