Do you love me? { Isac Elliot }

Kapittel 6 ~ pervers...

Tilbakeblikk: Ava ristet på hodet som var et tegn på Ikke-si-det! Jeg så bort på Isac igjen. "Æmmm" var det enste som kom ut av munnen min. Jeg måtte bare si det!

{ Isac's pov }

Jeg så at Emma var usikker. "Æmmm" var det eneste som kom ut av munnen hennes. "Dere så på 'Tingene' mine, ikke sant?" Spurte jeg. Og når jeg mente 'Tingene' så vet dere hva jeg mener.. Emma ble helt rød i fjeset. Hun reiste seg opp av sengen og løp ut av rommet. "Fint Isac! Se hva du har gjort nå!" Sa Ava og lå seg ned på ryggen. Jeg ignorerte det hun sa og gikk etter Emma. "Emma?" Ropte jeg og prøvde å finne henne. "Jaa.." Hørte jeg noen sa inne på badet. Jeg gikk mot badet og sto i dørkarmen. Hun satt på do lokket med benet samlet og hodet nedi bena. "går det bra?" Spurte jeg henne og gikk nærmere. "Jaja.." Mumlet hun med hodet nedi fanget. "Jeg vet at dere så på-" hun avbrøt meg "bokserene dine..." Sa hun og så opp på meg. "Ikke de fine?" Spurte jeg og smilte. Hun så rart på meg. "Æsj Isac.." Sa hun og reiste seg opp og gikk ut av badet. "Jeg bare spurte" ropte jeg og gikk etter henne.

{ Emma's pov }

Det var kveld og alle hadde gått og lagt seg. Jeg lå på en stor hvit madrass vesiden av Ava's seng. Jeg lå og tenkte på det Isac hadde sagt. "Ikke de fine?" Ordene summet inni hodet mitt. Perverse faen... Det var ikke sån jeg hadde sett for meg Isac! I hele dag hadde han gitt meg pedo blikk på nytt og nytt! Jeg løftet på puten og fant fram dagbokent hans som lå under puten. Første side sto det 'jenter' jeg begynte å lese det som sto nedover siden. "Jenter er så hoooot! Noen ganger får jeg boner av å se på de!" Jeg lukket boken kjapt og prøvde å glemme det som sto i boken. Jeg visste at Isac var pervers fra begynnelsen! Jeg lukket øynene sakte og prøvde å sove.

-----------------------------

Jeg holdte på til å gå ned til kjøkkenet. Jeg tror jeg var den første som våknet... Nei! Der sto Isac og lagde pannekaker. Jeg gikk bort til skapet vesiden av han og fant et glass. "Nice ass" sa han og stirret. Jeg ignorerte det han sa og tokk vann i glasset. Ekkle perverse Isac.. Jeg satte meg ned med kjøkkenbordet og fant fram mobilen. Jeg gikk inn på kontakter og så på nummerene jeg hadde, you know.. Jeg kjedet meg bare så jævla mye! Etter en stund merket jeg at Isac sto bak meg og så hva jeg drev med. "Vent! Bla litt opp igjen" sa han og stirret på mobilen min. Jeg gjorde som han sa og så rart på han. "Har du nummeret mitt?" Spurte han og så der det sto 'Isac, kontakt' jeg nikket og snudde meg til han. "Husker du meg virkelig ikke?" Spurte jeg. Han ristet sakte på hodet og prøvde å huske noe i det dumme lille hodet sitt. "Twitcamen, du ringte meg! Det er jeg som var hun jenten som begynte å hyl skrike og klarte ikke å snakke, husker du nå da?" Jeg så at

han begynte å huske noen ting der. "Løgner!" Sa han og så surt på meg. "Hæ? Løgner?" Sa jeg og så ut som et spørsmålstegn. "Du sa at du ikke var Ellioteer, bare at du likte musikken min og sånne ting!" Når han sa det var det akuratt som om noen stakk en kniv inn i hjertet mitt! Jeg hadde glemt at jeg ikke skulle fortelle noe om den teite lille Twitcamen... "Isac, unskjuld!" Sa jeg og så trist på han. Han ristet på hodet og gikk opp på rommet sitt. Jeg gikk etter og prøvde å komme meg inn på rommet hans. "Isac! Åpne døren" sa jeg og banket flere ganger...

~~~~~~~~~~~~~~~

Mere???